Er jeg egentlig godt nok integrert?

Joda, jovisst er jeg født og oppvokst i Norge, som norsk statsborger fra fødselen av, i likhet med de fleste av f.eks. de skamløse jentene er jeg jo det, men er det nok? Er det mulig at jeg allikevel er for dårlig integrert?

«Her i Norge spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt», uttalte Sylvi Listhaug for et års tid siden. Og da er det jeg tviler. Joda, jeg spiser for så vidt en del svin, selv om jeg nok synes storfe og lam smaker bedre, og jeg viser jo ansiktet mitt sånn til daglig. Men alkohol, der sliter jeg altså. Jeg smakte vel en drink med alkohol én gang, men ellers styrer jeg stort sett unna alt som er sterkere enn Mozell. Det er ikke særlig norsk?

Jul er også en viktig norsk verdi. Der holder jeg stort sett mål, tror jeg, for jeg er veldig glad i jul. At jeg for sikkerhets skyld er født på Julaften hjelper vel også på mitt forhold til den dagen. Men jeg har jo ikke noe religiøst forhold til julen. Jesus betyr heller lite for meg, og jeg unngår det obligatoriske kirkebesøket i jula som liksom hører med hvis man er godt integrert, i hvert fall om jeg skal tro kulturministeren, og hun burde vel vite hva hun snakker om? Faktisk har jeg stort sett unngått alt av mine ritualer knyttet til kirken, jeg er ikke døpt, og konfirmasjonen skjedde i et rådhus uten prest til stede. Så der er jeg også åpenbart elendig integrert. Når det gjelder julematen er jeg dessuten ikke så glad i ribbe, så det styrer jeg unna, men jeg spiser jo både medisterpølser og medisterkaker og dessuten buklistsylte, så da stryker jeg forhåpentligvis ikke på det. Jeg er i hvert fall ikke noe så unorsk som en ikke-grisespisende veganer – Hah! Det skulle tatt seg ut!

Så deltar jeg jo i det minste i 17. Maifeiringen, en trivelig dag hvor folk er ute og smiler og er sosiale. Men jeg har faktisk aldri overhodet tenkt tanken å skulle begynne å bruke bunad, så jeg er vel ikke så godt integrert på 17. Mai heller.

Sånn bort sett fra jula så er jeg dessuten fryktelig dårlig integrert i matveien. Jeg er glad i sterkt indisk og kinesisk mat, i tacos og i pizza og pasta. Fårikål og lapskaus kan jeg virkelig ikke fordra! Og altså, joda, vafler er for så vidt godt det, men det begynner å bli rimelig lenge siden sist jeg smakte brunost, er ikke akkurat livretten det.

Så er det dette med bading. Som mann bruker jeg naturligvis ikke burka, og halal benklær som dekker beina er heller ikke min stil. Men typisk norsk er jeg jo ikke. Jeg foretrekker nemlig gjerne å bade uten badetøy om sommeren. Og det er jo ganske unorsk, i hvert fall er det veldig få i Norge som gjør det. Ja selv om jeg evt. hadde sverget til speedo i stedet for badeshorts hadde det vært ganske unorsk, det er det jo liksom helst russere og italienere som gjør, ikke staute norske nordmenn!

Det verste har jeg allikevel ikke kommet til før nå. Jeg hater å gå på ski! Jeg har ikke hatt de greiene under beina på snart 30 år, verken bortover eller nedover, og jeg håper jeg aldri mer trenger å ha dem på!! Jeg er i det hele tatt lite glad i vinteren, og har aldri forstått meg på idiotiet med å på død og liv skulle flytte etter vinteren i påsken og dra til fjells når våren endelig begynner å få overtaket lenger ned.

Summa summarum er det egentlig ingen tvil. Jeg er forferdelig dårlig integrert. Jeg kan vel knapt kalle meg norsk i det hele tatt, for jeg skiller meg jo sånn ut? 

Men så er det én ting som slår meg: Jeg er jo hvit. Dessuten har jeg blå øyne, og det lille jeg har igjen av hår på hodet er ganske lyst i fargen. Så da er det jo greit, da. Da er det jo ingen tvil. Da er jeg norsk.

Så enkelt var det jo. 😊