Det finnes rundt 1.600 kunstgressbaner i Norge i dag. Ved de fleste brukes det gummigranulat fra oppmalte bildekk. Fordelene med å bruke gummigranulat er flere, da slikt underlag gir bedre grep for spillerne og mindre fare for skader. Men det er også store ulemper. Snø, farget sort av gummigranulat, omkranser vinteråpne baner. Dette generer både interesse og spørsmål ute blant folk. Men også gummigranulat hjemme i gangen og på bad rundt i tusenvis av hjem over hele landet, får folk til å undre: Kan dette virkelig være bra?
Vel, her skal flere ting balanseres og en helt entydig konklusjon vil vi trolig ikke få. Men, jeg tror de fleste vil være enige i at å male opp gummidekk, for så å legge de ut på et kunstgressanlegg, for så å lage anordninger for å fange opp disse kornene før de kommer ut i naturen, ja det er ikke spesielt framtidsrettet. Ifølge en rapport Miljødirektoratet har fått utarbeidet, inneholder hver kunstgressbane 75-125 tonn gummigranulat og må etterfylles med cirka 10 prosent, eller 7,5-12,5 tonn per år, på grunn av snørydding, avrenning og fordi det fester seg til sko og klær. Det blir mange bildekk av slikt. Og selv om man ved å male de opp sikkert løser et problem for bilbransjen, så skaper de like sikkert et problem for andre.
Les også: NFF stritter imot miljøvennlig kunstgress
På en konferanse nylig, arrangert av prosjektet KG 2021, et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, NTNU/SIAT, Råde Idrettslag og Østfold fylkeskommune, var tema nye kunstgressløsninger og miljøutfordringene ved eksisterende anlegg og løsninger. Råde Idrettslag blir denne sommeren blant landets første som anlegger en helt ny type kunstgressbane – med sandinnfyll istedenfor gummigranulat. I Østfold heier fylkestingets politikerne på klubber som Råde IL, klubber som møter framtiden med brystkassa først. Østfold fylkesting vedtok derfor i juni, at klubber fra 2019 som hovedregel ikke vil få spillemidler til kunstgressprosjekter som bruker granulattypene SBR (gummi) og EPDM.
Bakgrunnen for vedtaket er flersidig. Å unngå spredning av gummigranulat i naturen er en viktig forklaring. Men minst like viktig er det å rette oppmerksomhet mot andre typer kunstgress, som er mer miljøvennlige løsninger enn dagens.
Til stede på konferansen var også Norges Fotballforbund, ved anleggssjef Ole Myhrvold. Han ønsker ikke en slik politisk innblanding. Han mener at dette må fotballen få bestemme selv. Han mener at vedtaket i Østfold fylkesting er forhastet, ja rett og slett feil, og han mener at politikerne ikke skal påta seg å vedta hvilken type kunstgress man skal få spille fotball på.
Dette er rett og slett overraskende. Vedtaket i Østfold fylkesting sier ikke noe om på hvilket underlag man skal spille på. Det sier bare hvilket underlag som nå ikke lenger får støtte. Vedtaket er også helt i tråd med tiden. Det stilles spørsmål rundt bruken av gummigranulat. Det etterspørres nye løsninger og et bedre tilbud på slike. Vi kommer derfor ikke til å endre vedtaket bare fordi en anleggssjef i Norges Fotballforbund er sterkt uenig. For her er vi på lag med miljøet og framtidige generasjoner. Og på sikt vil det være vinnerlaget. Dette er et miljøinitiativ NFF bør heie på, ikke aktivt motarbeide.