Det har ennå ikke gått ei uke siden Donald Trump ble innsatt som president i USA og jeg lurer på hvordan jeg skal holde ut 4 år med daglige fake news fra Det Hvite Hus i Washington. Skal vi virkelig daglig se pressetalsmann Sean Spicer, kampanjeleder Kellyanne Conway, president Trump selv og resten av hans mannskap lyve oss rett opp i fleisen og servere oss opplagte usannheter om de enkleste ting – for eksempel hvor mange som møtte fram personlig for å se presidentinnsettelsen. De slenger om seg med tall som de vet er feil og som alle kan se er feil. Uten å rødme. Verre er det når de serverer litt mer kompliserte usannheter som for eksempel at menneskeskapte klimautslipp ikke bidrar til global oppvarming. Dette er påstander som ikke har noen dekning i klimavitenskapen og som gjentas og spres av «copy cats» i resten av verden. Mediene formidler dem videre uten å selv ta en eneste faktasjekk, de sidestiller udokumenterte påstander med grundig dokumenterte vitenskapelige funn – for da har de jo dekket «begge syn i saken».
Kunnskap og forskning har bidratt til framskritt på alle områder i samfunnet. Bedre hygiene, viktigheten av rent drikkevann, fluor i tannpasta, penicillin, vaksiner har bidratt til at vi er friskere, lever lenger og med tennene i behold. Forskning om hvordan vi lærer og hva som er en god lærer gjør at ungene våre lærer mer. Forskning om naturmangfold og fotosyntesen gjør at vi forstår bedre hvordan vi må leve for å ikke stjele kloden fra kommende generasjoner. Kunnskap om hvordan mennesker tenker og reagerer gjør at vi forstår mer av både menneskelige reaksjoner og politiske prosesser.
I mitt politiske liv opplevde jeg ofte at verdibaserte standpunkt og politiske prioriteringer ble presentert som fakta. Jeg ser ikke bort ifra at jeg kan ha bidratt til dette selv heller. Men som regel var det en viss anstendighet i skillet mellom fakta og politiske veivalg.
Science Alert presenterte nylig foreløpige resultater fra en gruppe amerikanske psykologer som har gjennomført en omfattende studie for å prøve å finne ut hvorfor ganske mange ikke tror på massiv og solid vitenskap. Hvorfor fornekter noen vitenskapelige bevis for hvorfor global oppvarming er menneskeskapt eller avviser verdien av vaksiner? (Denne forskningen er ennå ikke publisert eller vurdert av uavhengige forskere, dette er derfor ikke vitenskap ennå!)
Forskerne finner at folk som fornekter fakta som det er bred konsensus om blant vitenskapsfolk, generelt er like interessert i forskning og like godt utdannet som resten av befolkningen. Når det kommer til fakta tenker de imidlertid mer som advokater enn som forskere og stoler bare på de stemmene som støtter opp om det de allerede mener er sant. Selv om det bare er en stemme blant mange hundre. De flykter fra fakta for å beskytte sin politiske overbevisning eller religiøse tro.
En viktig årsak som forskerne trekker fram som en forklaring på at fake news blir trodd av noen er at mange assosierer vitenskapelige konklusjoner med politisk eller sosial tilhørighet. Og grunnen til at det er mer utbredt enn tidligere? Politikerne har skylda! Tidligere var det større oppslutning blant politiske og kulturelle ledere om hva som var fakta og at vitenskapen tjente folket. Nå brukes ulike fakta i den politiske kampen og dette har forurenset formidling av forskning.
Jeg er ikke overbevist om at det er en økende andel mennesker i Norge som er vitenskapsfornektere og klimafornektere. Mitt inntrykk er motsatt. Kanskje har bare de som aldri har vært overbevist kviknet til, fått mer selvtillit og får mer oppmerksomhet på grunn av Trump. Uansett må forskere fortsette å stille høye faglige krav til seg selv og stadig være nysgjerrige for at vi skal lære mer og forstå mer. Men de som nå er hovedaktører i den politiske debatten kan kanskje få litt å tenke på.
Hvis mange av dem som fornekter at global oppvarming er menneskeskapt uansett velger å høre på en enslig stemme som motbevises av tusenvis av vitenskapelige fakta, så vil det ikke overbevise dem om at tusenvis blir til hundretusenvis. Dersom de skal overbevises må fakta knyttes til verdier og livssyn.
President Trumps popularitet har falt som en stein allerede før han ble tatt i ed. Kanskje er han selv den som er mest egnet til å undergrave sin egen troverdighet. Nå tvinger han sine nærmeste medarbeidere til å framstå som «komiske Ali» (Saddam Husseins informasjonsminister under invasjonen av Irak i 2003). Kanskje blir det for flaut å assosieres med en som notorisk lyver om det som alle ser er fakta og en keiser uten klær?