Det er det jeg opplever at For Velferdsstaten, denne gang ved Helene Bank og Cathrine Strindin Amundsen, gjør i et innlegg i Dagsavisen 5. november.
Private barnehager driver for offentlige midler og gir et tilbud til små barn som ofte selv ikke er i stand til å si i fra dersom noe er galt. Derfor er det bra at det er stor oppmerksomhet om hvordan barnehagene forvalter de store offentlige overføringene.
Men det er viktig at diskusjonene er faktadrevet og at alle barnehager, uavhengig av eierskap, er omfattet av det samme kritiske søkelyset.
Barnehagene er en gjennomregulert sektor. Organisasjonsgraden blant arbeidsgiverne er svært høy. De samme nasjonale kravene til kvalitet og innhold gjelder for alle barnehager. Og for private barnehager gjelder egne krav til regnskap, bokføring og dokumentasjon, samt krav om revisjon av resultatregnskapet, eller en type særattestasjon for barnehager.
PBL er likevel glad for at regjeringen nå gjennomgår reguleringene i sektoren. Kanskje kan det være rom for forbedringer.
Det nevnte innlegget i Dagsavisen bygger dessverre opp under flere myter om private barnehager.
Private barnehager har lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte som fullt ut er konkurransedyktig med betingelsene for ansatte i kommunale barnehager. For 95 prosent av ansatte i private barnehager er betingelsene regulert i tariffavtaler som er anbefalt av fagforeningene.
Det er ingen holdepunkter for at én type eierskap systematisk gir bedre kvalitet på tilbudet til barna. Bortsett fra alle foreldreundersøkelsene da, som systematisk peker på at foreldre med barn i private barnehager er mer fornøyde med tilbudet enn foreldre med barn i kommunale barnehager.
Det er ikke riktig at private barnehager i 2013 hadde «4 prosent pensjonskostnader som andel av lønnskostnader», selv om dette nylig var en av påstandene i en rapport fra Fagforbundet. Når dette i tillegg blir satt i sammenheng med ordningen med pensjonstilskudd tilsvarende 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, som ble innført i 2016, blir det veldig misvisende.
Når det gjelder forholdet til EØS-avtalens regler om offentlig støtte, hadde PBL gjerne sett at den norske barnehagestøtten var omfattet av disse reglene. Det ville fjernet muligheten for alle typer forskjellsbehandling, som i de fleste tilfeller fortsatt går i disfavør av de private barnehagene.
PBL ønsker et mer forutsigbart finansieringssystem som legger til rette for en jevnere og bedre kvalitet på tilbudet i alle barnehager over hele landet. Systemet må likebehandle alle barn i barnehager og ruste barnehagene til å innfri nye normer og andre fremtidige kvalitetskrav.
Fremtidens system må samtidig inneholde mekanismer for avkortning i tilskuddet til barnehager som ikke leverer et tilbud i tråd med nasjonale krav eller som har lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, pensjon inkludert, som avviker fra det som er standardene i bransjen.