UTFORDRINGER: Tross betydelig politisk satsning er det store mangler ved dagens tilbud til pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser, skriver innleggsforfatterne. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Enhetlig og helt, ikke stykkevis og delt

Nå er det på tide å tenke nytt om behandling av rus og psykiske lidelser!

Rusproblemer og psykiske lidelser opptrer ofte samtidig. De henger sammen og kan ikke skilles fra hverandre. Personer med disse lidelsene må derfor få hjelp til disse problemene samtidig. I Norge er det ikke slik. Her får man hjelp til enten rusproblemet eller den psykiske lidelsen. Behandling av samtidige rus- og psykiske lidelser er svært krevende og omfatter tiltak på flere nivåer i helsevesenet. Dette er også en stor påkjenning for pårørende som krever omfattende tiltak for en hel familie.

Alvorlig syke mennesker går i rusbehandling og klarer ikke å slutte å ruse seg fordi man har for store psykiske plager. Eller man går i psykiatrisk behandling og blir ikke frisk fordi rusproblemet er for stort.

Til tross for betydelig politisk satsning er det altså store mangler ved dagens tilbud til pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser. Rusreformen i 2004 skulle sikre at mennesker med rusproblemer skulle få like stor rett til behandling i spesialisthelsetjenesten som mennesker med psykiske lidelser. Inndeling i fagområdene psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling var et viktig tiltak. En uheldig bivirkning er likevel at denne organiseringen resulterer i at man får hjelp enten for rusproblemene eller den psykiske lidelsen. Litt forenklet kan vi si at skillene i dag går mellom fagområder i spesialisthelsetjenesten, mens det tidligere var et skille mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal sosialtjeneste. Snart femten år senere er det fremdeles problemer med å utrede, diagnostisere og behandle kombinasjoner av psykiske lidelser og rusproblemer. For seks år siden fikk vi en nasjonal faglig retningslinje for behandling av samtidig rus- og psykiske lidelser. (ROP). Den beskriver hvordan hjelpeapparatet skal fordele oppgavene mellom seg og sikre at pasienter får god behandling. Når man leser retningslinjen kan man få inntrykk av at alle hull er tettet. Slik er det ikke.

Helsetilsynet gjennomfører for tiden et landsomfattende tilsyn med tjenestetilbudet til mennesker med samtidige rus- og psykiske lidelser. Tilsynsrapporter viser at det er problemer med utredning og diagnostisering, og behandlingen for rus og psykisk lidelse skjer sjelden samtidig og som en integrert del av pasientenes totale sykdomsbilde.

Hvorfor får vi det ikke til? Behandlingstilbudet og pasientrettighetene er organisert etter en forestilling om at dersom man har rusproblemer er den psykiske lidelsen mindre alvorlig. Denne pasientgruppen får derfor sitt behandlingstilbud i rusbehandling. Hvis man derimot har en alvorlig psykisk lidelse, for eksempel en psykoselidelse, får vedkommende behandling i psykisk helsevern og i langt mindre utstrekning hensiktsmessig og tilrettelagt behandling for rusproblemet. Pasienten har altså ikke rett til både rusbehandling og psykiatrisk behandling, men i stedet enten eller.

En norsk kartlegging av brukere i kommunene med henholdsvis rus- og psykiske lidelser, viser at gruppen med rusmiddelproblemer har like stort behov for psykiske helsehjelp som gruppen som kun har psykiske lidelser. Resultatene fra denne kartleggingen stemmer godt overens med Helsedirektoratets egne oppsummeringer: Jo mer alvorlig psykisk lidelse, desto høyere forekomst av rusmiddelproblemer, og jo mer alvorlig rusmiddelproblem, desto høyere forekomst av psykiske lidelser.

Fastlegen har fått en krevende oppgave når pasienten skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Når pasienten har problemer med både rus og psykisk lidelse, kan det være vanskelig å vite hvordan de henger sammen og hva som bør behandles først. Fastlegens beskrivelse av problemene blir avgjørende for hva som behandles først og hva som vurderes som hovedproblemet; rus eller psykisk lidelse. På bakgrunn av dette får pasienten en rettighet til utredning eller behandling enten i psykisk helsevern eller rusmiddelbehandling.

Personer med psykisk lidelse og ruslidelse og deres pårørende opplever ofte at det er mer stigma knyttet til rusproblemer enn til psykiske lidelser. Dersom for eksempel en person henvises til behandling av depresjon ved en psykiatrisk poliklinikk og så oppgir å også ha et rusproblem vil han bli overført til ruspoliklinikk. Mange opplever også sitt forhold til rus som skamfullt. Dette fører ofte til at pasienten ikke rapporterer sitt alkoholforbruk til fastlegen av frykt for å bli henvist til rusbehandling.

Nå er det på høy tid med en omorganisering av rus- og psykisk helsetilbudet! De to adskilte fagområdene må omgjøres til ett fagområde. Personer med disse lidelsene må få en integrert og helhetlig behandling. Problemene må behandles under ett og av personell som har kompetanse på begge lidelsene. Først da vil vi kunne tilby personer med ruslidelser og psykiske lidelser trygg og god behandling!


nyemeninger meninger abc

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!