Det er lett å forstå skepsisen mot et norsk oljeengasjement i Barentshavet og i deler av Nordsjøen/Norskehavet. I likhet med mange andre land, må Norge la en del av de fossile ressursene bli liggende om FNs klimamål skal realiseres. Og da kan det se ut til at de vanskeligst utvinnbare gass- og oljeressursene på norsk sokkel bør droppes eller nedprioriteres.
Vanskeligere er det å forstå poenget når miljøbevegelsen (Zero, Bellona m.fl.) hevder at ”det er forskning på alternativ energi verden trenger”, når dette ofte betyr at ”alternativ energi” er det samme som vind- og solkraft, produsert i Norge. Faktum er imidlertid at Norge allerede har et så stort overskudd av fornybar energi (vannkraft) at vi kan løse alle våre miljø- og klimaproblemer - uten vind- og solkraft – om myndighetene vil. Det er merkelig at noen på ramme alvor kan mene at Norge bør eksportere ulønnsom, norsk vind- og solkraft til EU når tapet skal bæres av norske husholdninger, gjennom skatteseddelen og økt strømpris. Det får være grenser for filantropi.
Mange av miljøorganisasjonene har også en beskrivelse av det tyske ”Energiewende” som er nokså langt fra realitetene: Det skal dreie seg om ”en omstilling av hele energisektoren bort fra fossilt brennstoff og over mot fornybar energi”. Men Energiewende er ufattelig langt fra målet - ordningen står i virkeligheten helt i stampe. Nesten all ”elektrisitet” i Tyskland produseres fra brunkull, steinkull, olje/gass og uran, mens bare vel 2 % av totalenergien kommer fra (ustabil) vind og sol. Her skal man huske at en stor del av CO2-utslippene i Tyskland (og EU) kommer fra den såkalte ”primærenergien” (dvs. den energien som tas ut av naturen før den bearbeides til elektrisitet, bensin, plast, asfalt osv.). Klimagassutslippene i EU kommer ikke bare fra den fossile energien som konverteres til elektrisitet, men i enda større grad fra omgjøringen av primærenergi til industrielle produkteter, transport m.m. For å pynte på statistikken sløyfer EU denne delen av klimagassutslippet i sitt klimaregnskap. Energiewende og EUs fornybardirektiv er lite å skryte av - de gir et helt galt bilde av virkeligheten i EU.
Ettersom oljenæringen i Norge nå er på hell, og sysselsettingen på sokkelen vil bli redusert til nesten ingenting i løpet av 30-40 år, bør vi bruke den lønnsomme energien vår (vannkrafta), til å skape nye arbeidsplasser i Norge slik at vi kan selge og eksportere lønnsomme, el-baserte produkter i stedet for å tape milliarder på eksport av ulønnsom og subsidiert vind- og solkraft.
Regjeringen har dessverre i høst startet et salg (delvis til utenlanske interesser) av lønnsomme, norske bedrifter i offentlig eie (innen oppdrett, infrastruktur, teknologi etc.). Miljøpartienes og miljøorganisasjonenes svar på dette, er at staten bør erstatte slike lønnsomme arbeidsplasser og arbeidsplassene på sokkelen med ”fornybare” vindkraftanlegg som er dømt til evig pine i fiaskobedriftenes underverden.