De aller fleste elever og ansatte har det bra og trives i Osloskolen, men de som opplever voldshendelser på skolen skal føle seg trygge på at det forebygges , og at de får god oppfølging.
Dagsavisen har de siste to ukene hatt fokus på vold og trusler mot ansatte i Osloskolen. Bildet som er skissert, har behov for en nyansering.
De aller fleste elever og ansatte har det bra og trives i Osloskolen, men det finnes skoler og klasserom hvor det er for mange tilfeller av bråk, vold, eller hærverk. Svært mange av voldshendelsene skjer i spesialgrupper eller på spesialskoler, som er et tilbud til elever med store fysiske eller psykiske utfordringer. Det gjelder 540 av de 901 alvorlige hendelsene i 2016. Tilfellene i ordinære grunnskoler er det ofte 2–3 elever som står bak, og de fleste elevene er unge, mellom 6 og 12 år. Dette er ofte elever med utfordringer også utenfor skolen, og hvor mange instanser arbeider sammen for å hjelpe. De videregående skolene registrerte 44 hendelser i 2016.
Alle hendelser skal rapporteres
Det er forståelig at det stilles spørsmål ved rapporteringen av hendelser til Arbeidstilsynet. Rektorene vurderer hendelsene, og kriteriene kan oppleves som uklare. På etatsnivå iverksetter vi en rutine som betyr regelmessig kontakt med skolene om rapporteringen.
Skolene rapporterer voldshendelser og trusler til Utdanningsetaten. Vi ønsker en lav terskel for å rapportere, fordi vi da får vite omfanget, og kan gi skolene hjelp med å håndtere situasjonen. Fordi Oslo kommune har et nytt brukervennlig HR-system, har vi nå bedre oversikt over hendelsene enn tidligere og kan raskere gi skolene bistand, ofte i samarbeid med vernetjenesten. Vi ser på økningen i rapporterte tilfeller i 2016 som et uttrykk for at ordningen fungerer.
Alle hendelser skal følges opp
På videregående skoler følges elever med utfordringer opp, gjerne av et team med miljøarbeidere, skolehelsetjenesten og rådgivere. Det samarbeides også med Nav, politi, barnevern, bydel og barne- og ungdomspsykiatri, for å bidra til at eleven fullfører skolen og fungerer i læringsmiljøet. Vektere i skolen brukes unntaksvis, og tidsbegrenset. I 2016 var det kun fire videregående skoler og to grunnskoler som brukte vektere for å håndtere utagerende elever.
Skolene får hjelp til å håndtere hendelser hvor elever eller ansatte har vært utsatt for vold eller trusler. Dette kan innebære oppfølging ved bedriftshelsetjenestens leger eller psykologer, eller at skolen og etaten sammen finner gode tiltak som skolen skal sette inn når noe skjer. Ulsrud videregående skole som er omtalt i Dagsavisen denne uken, samarbeider med etaten om tiltak for å forebygge vold og trusler, og dette arbeidet fortsetter inn i neste skoleår.
Skolene får også kurs i hvordan man kan forutse voldstilløp, og ansatte ved skoler med spesielle utfordringer skal også ha kompetanse i hvordan håndtere utagerende elever. Etaten har et akutteam som rykker ut til skoler hvor det er utfordringer knyttet til enkeltelever. Eleven kan også få akuttplass i spesialskole. Etatens læringsmiljøteam bistår skoler som har andre utfordringer med læringsmiljøet.
Lærerne strekker seg langt
Osloskolen har rundt 15.000 ansatte og 90.000 elever fra hele verden, som har rett til opplæring i stimulerende og trygge skoler. Mange lærere har utfordrende hverdager, og strekker seg langt for å normalisere situasjonen for enkeltelever. Elevene i den mangfoldige Osloskolen klarer seg faglig bedre enn elever i landet for øvrig, og de er motiverte og trives på skolen ifølge Elevundersøkelsen. Lærernes dyktighet og gode ledere gjør dette mulig.
Utdanningsetatens medarbeiderundersøkelser viser at våre ansatte trives på jobben, og sykefraværet er lavere enn i kommunen for øvrig. Vi og den enkelte skole gjør mye for å forebygge vold, og for å følge opp voldshendelser i samarbeid med vernetjenesten og andre samarbeidsparter.
Det kan alltid gjøres mer, og innsatsene for en trygg skolehverdag må alltid ha høy prioritet.