En større drittsekk enn Trump?

Andre presidenter enn Trump har også vært manisk konfliktorienterte, som James Buchanan jr. USAs 15. president skulle samle en splittet nasjon, men endte med å sette partene så kraftig opp mot hverandre at borgerkrigen også kalles «Buchanan’s War». Trump er ikke på Buchanan-nivået ennå, men Richard Nixon brukes ofte og noe urettferdig som drittsekkmålestokken. Trumps omgang med sannheten sammenlignes gjerne med Nixons lyging, båndopptak og innbruddet i Demokratenes hovedkvarter.

Vi liberale middelklassefigurer har en hang til enten å romantisere eller demonisere innehaveren av Det ovale kontor, til tross for at drittsekkene er flere enn heltene. John F. Kennedy rakk å avslutte Cuba-krisen og trappe opp den «militære rådgivingen» i Vietnam før han ble drept, men huskes best for å ha tatt med stil og klasse inn i Det hvite hus. JFKs utroskap, som får Bill Clinton til å framstå som en prepubertal korgutt, er sammen med pilleforbruket særtrekk som det ikke snakkes så høyt om 54 år etter skuddene i Dallas.

I likhet med JFK var Barack Obama en barrierebryter i Det hvite hus. Kennedy som den første katolske presidenten, Obama som den første svarte presidenten. Retorisk beveget Obama seg nesten i samme høyder som Kennedy, erotisk beveget Obama seg aldri utenfor ektesengen. «Ikke spør hva landet ditt kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for landet ditt,» fra JFKs innsettelse er blant de største talene i USAs historie. Abraham Lincolns Gettysburg-tale, Martin Luther King jrs «I have A Dream» og Ronald Reagans «Mr. Gorbachev, tear down this wall» er også der oppe – sammen med den da ukjente senator Obamas tale til landsmøtet i 2004. «There’s not a liberal America and a conservative America; there’s the United States of America» servert av den smarte fyren flere av oss gjerne ville hatt som kompis, beredte grunnen for valgseieren fire år senere.

Obama er erstattet av verstingen Trump, verstingen Nixons rival var lenge Kennedy, og hvor mye verre kan det bli? Nixon unngikk riksrett ved å gå av i skam, mens kravene om «impeachment» vil øke etter hvert som Trump signerer flere presidentordre av samme type som innreiseforbudet til USA.

Nixon satte en ny negativ standard som Trump nok vil trumfe. Nixon hadde liberale trekk som Trump ville kategorisert som kommunisme og «tree hugging» (slang for miljøverner). Tricky Dicks ettermæle ble griset til av Watergate, bildet av ham viste en svett fyr som ble utmanøvrert av den smarte, pene Kennedy. Det er gjort flere forsøk på å finne en liberal fortid hos Trump, blant annet at han innimellom har vært for selvbestemt abort, men selv om Trump og Nixon er like anti-presse, kvinnediskriminerende, rasistiske og personlighetsforstyrrede, framstår Nixon som en liberaler sammenlignet med Trump. Ja visst, i tillegg til Watergate sørget Nixon for å bombe Kambodsja mens CIA tilrettela Pinochets kupp mot Allende i Chile på hans vakt, men den andre siden av den schizofrene Nixon viser en politikk som er mer Bernie Sanders enn Hillary Clinton. Det mest interessante ved Nixon og Trump er likevel ikke drittsekkfaktoren, men hvordan sammenligningen viser USAs høyrevridning.

Besøket til Kina i 1972, SALT-avtalen med Sovjetunionen og fredsavtalen med Nord-Vietnam er internasjonale bragder, mens Nixons politikk på hjemmebane må også huskes. Verken John F. Kennedy eller Lyndon B. Johnson fjernet segregeringen på skolene i sørstatene – dét gjorde Nixon. Environmental Protection Agency (EPA), som Trump vil kneble, ble opprettet av Nixon. Samme mann etablerte flere nasjonalparker enn noen andre presidenter før ham (bare overgått av Reagan!), han fikk vedtatt USAs miljølov, avsluttet verneplikt, gikk til krig mot kreft gjennom National Cancer Act, erklærte seg som keynesianer og fikk fart på sysselsettingen. Linjene til Obama er der gjennom Nixons forsøk på helseforsikringer, som senere ble plukket opp av Mitt Romney. Barnetrygd? Nixon prøvde og tapte, men fikk gjennom en lov som forbød føderale utdanningsprogrammer å diskriminere kvinner.

Det er neppe noe slikt som enten bad guys eller good guys i Det hvite hus, selv om de gode sidene ved Trump ikke er åpenbare. Mens Barack Obama vekket«bromance»-følelser og fikk tommel opp for atomavtalen med Iran, Parisavtalen, offentlig helseforsikring og Cuba-politikken, trappet han også opp drap med droner, han feilet i Syria, jaktet på pressekilder, floppet med Guantánamo og etterlot seg et land der politiet fortsatt skyter ned svarte fordi de er svarte.

Kennedy og Obama var ikke bare kule og smarte presidenter, Nixon var ikke bare en drittsekk. Med Donald Trump er det sannelig ikke like sikkert.