Det var en tid da det mest meningsfulle, motiverende og løfterike politiske budskapet var dette: Vi bygger landet! Det var slagordet for arbeiderbevegelsen 1. mai 1946. De skulle bygge landet etter krig. Kan vi gi det budskapet ny mening i dag, fra et utgangspunkt med fred, men likevel med store samfunnsoppgaver vi best løser sammen?
Da jeg ble valgt til leder av Arbeiderpartiet sist lørdag, var dette et hovedpoeng i min tale til landsmøtet: Vi lever i et samfunn i rivende utvikling. Befolkningen vokser, den blir mer mangfoldig, byene vokser, nye teknologiske løsninger gir muligheter og utfordringer og rundt det hele må vi se klima som en ramme rundt politikken. Vi skal bygge nytt, bygge om, bygge på.
Å møte denne framtida krever en radikal vilje til å tenke nytt, ikke minst for å ta vare på noen kjerneverdier ved Norge; rettferdig fordeling, små forskjeller, like muligheter. Denne oppgaven skal Arbeiderpartiet møte med engasjement og entusiasme.
Vi vil bruke tid på å utvikle ny politikk, lytte og finne gode løsninger for årene som kommer, ikke minst sørge for at demokratiet og ikke markedet alene setter mål for arbeid, velferd, fornyelse og vekstens kvalitet. Det er ikke H/Frp-regjeringens feil som skal gi oss nytt ansvar, det er velgernes tillit til vår politikk og våre ideer.
For oss er og blir arbeid til alle jobb nr. 1. Skal vi beholde høy sysselsetting og lav ledighet må vi sikre at våre unge får rett kunnskap fra tidlig i livet. Kunnskapssamfunnet er ikke der fremme et sted, det er her og nå. Når norsk industri lykkes, er det ikke fordi vi er like billige som lavkostlandene, men fordi moderne oppdrag krever en avansert kompetanse. Nærværet av sosial kapital, tillit, er en styrke i Norge, også i arbeidslivet.
I dette bildet handler det ikke kun om mastergrader eller Phd-titler - selv om vi også trenger dem. Nå er det grunn til bekymring for det store frafallet blant nøkkelfolkene Norge trenger når vi skal bygge landet; fagarbeiderne. Sammen må vi oppmuntre unge og legge bedre til rette for at flere av dem velger den utdanningen som sikrer kompetansen landet er avhengig av.
Vi setter ned et rådslag om kunnskap og arbeid, ledet av Jette Christensen fra Hordaland. Vi skal lytte til fagmiljøer, universitetene, forskningen og arbeidsplassene, vi vil forstå hvordan arbeidslivet opplever rammebetingelsene og se hvordan vi kan forbedre dem.
Vi setter også ned et rådslag om helse, ledet av Torgeir Micaelsen fra Buskerud. Også dette har med arbeid å gjøre, for arbeidslivet er helt avhengig av at omsorgen er til å stole på. Et trygt helsevesen er avhengig av oppdatert kunnskap. Og vi er alle avhengige av en god folkehelse. Trygghet for oss handler om at spleiselaget kan betale når vi må på sykehus og har råd til å gi alle en god barndom og en verdig alderdom.
Behovene våre endres gjennom livet, og det må politikken anerkjenne. Vi ønsker en debatt om hvordan vi kan gjøre hverdagen enklere for både småbarnsfamiliene og omsorgsfamiliene, de som har ansvar for dem som har omsorgsbehov. Det bør bli enklere å tilpasse egen arbeidsinnsats gjennom livet, få støtte og tid til å vise omsorg når den trengs - og rom til å jobbe for fullt når det er mulig. Den debatten skal vi ta, sammen med partene i arbeidslivet.
Så skal vi se klima som en ramme rundt all politikk, ikke som en enkelt sak. Vi er den første generasjonen som til fulle ser og erfarer virkningene av klimaendringene. Kanskje er vi den siste generasjonen som kan gjøre noe med det. Det krever stor innsats av oss, både hjemme og ute.
Vi ser en positiv bevegelse vokse fram nedenfra, av mennesker som vil være en del av løsningen. Da må vi gjøre de klimavennlige valgene enklere for dem. Det betyr å stille krav til nye bygg, og bygge ut kollektivtransport, skip med null eller lave utslipp, ladestasjoner for elbiler og sykkelveier i byene.
En offensiv klimapolitikk og store muligheter for industrien går hånd i hånd. Norske bedrifter er allerede blant de reneste i verden. Vår teknologiske kompetanse er et av våre fremste våpen i kampen for nullutslipp og industrivekst. For å få faglige innspill til vår klimapolitikk nedsetter vi et klimapanel, som jeg vil lede. Her skal vi lytte til fagfolk som kan utfordre oss og spille inn kunnskap og ideer til videreutvikling av vår klimapolitikk.
Som nyvalgt leder kan jeg love regjeringen at når den tar riktige og gode valg for Norge, så vil vi gi vår støtte og vi vil si klart ifra om det. Men når politikken trekker i gal retning, skaper større forskjeller og svakere fellesskap, da vil vi være mot og si tydelig fra om det.
Det gjorde vi da regjeringen nylig la fram forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, med mer pålagt overtid, lengre vakter, mer søndagsjobbing, redusert stillingsvern, flere midlertidige ansettelser og lavere lønn til vikarer. Dette fjerner oss fra kvaliteter på norske arbeidsplasser, det skaper usikkerhet i en tid med økt sosial dumping og regelrett kriminalitet i arbeidslivet. Tid for å tenke nytt, med andre ord - forankret i godt prøvede verdier - en sterk oppskrift for å bygge landet.