En parlamentarisk gransking tvinger seg fram?

Vi har sluppet reven inn i hønsegården og miljøbevegelsen inn i statsbyråkratiet. Og vi har satt folk som Erik Solheim, Bård Vegar Solhjell og Ola Elvestuen i statsrådsstolen. "Vi" skal her leses som folket, representert av stortingsflertallet.

Etter hvert som gutta har vokst seg større og kvalifisert seg for toppstillinger i WWF og det internasjonale miljøbyråkratiet, lar de oss få innblikk i hvilke holdninger som lå i bunnen da de skjøttet den midlertidige rollen som norske toppolitikere. Her er for eksempel et utdrag fra den siste avisartikkelen til generalsekretær Solhjell:
"Slik (rovvilt-)nemndene fungerer i dag, framstår de nærmest som en interesseorganisasjon  mot rovdyr der nemnds-medlemmene går stadig lengre  i å misbruke  sine roller  som forvaltere av nasjonal politikk for å promotere egne politiske standpunkt uten å ville forholde seg til norsk lovgivning".

Det må være befriende  å få gitt uttrykk for egne holdninger igjen. Men for Stortinget bør vel tilfellet Solhjell ikke begrense seg til dette. Og hvis det er uhensiktsmessig å lete etter åpninger for å finne svar på de problemer innen norsk rovviltforvaltning som jeg har pekt på, blant annet i en nylig dobbeltkronikk på denne nettsiden, må en da kunne ta en tidligere statsråds beskyldninger om lovbrudd alvorlig?

En parlamentarisk gransking er trolig den beste måten for å komme uvesenet til livs. Da må en gjerne ta utgangspunkt i påstandene fra generalsekretæren. 


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!