Kultur

En ny verdimobilisering?

For første gang på 36 år er jeg ikke aktiv i en valgkamp.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg har trukketmeg tilbakefra rikspolitikken og leder CICERO, et velrenommert forskningsinstitutt som bidrar med uavhengig klimaforskning til alle i privat og offentlig sektor som tar beslutninger, uavhengig av partifarge.

Jeg sitter ikkepå sidelinjaog klør i fingrene eller piper i hornet. Det finnes nok av eksempler på avgåtte partiledere som prøver å gjenta gamle kunster i en ny tid. Det frister ikke. Nå er det langt mer meningsfylt å arbeide for at framtidige klimavalg skal tas på grunnlag av den kunnskapen som våre fremste forskere kan frembringe.

Med avstand tilvalgkampener det interessant å observere at det kan være en gryende verdimobilisering på gang blant velgere i Norge.

Klimavalgene vi står overfor fortjener en sentral plass i alle valgkamper i alle land i verden. I løpet av de nærmeste tiårene må vi ta de valgene som skal hindre at kloden varmes opp mer enn to grader. Det betyr at olje, kull og gass må erstattes med fornybar energi. Så langt tyder ikke meningsmålingene på at de partiene som prioriterer klima og miljø høyest, vil fosse fram ved dette valget. Undersøkelser viser at velgerne til Venstre, MDG og SV er mest opptatt av miljø, men ingen av disse partiene vil være i nærheten av ti prosent oppslutning. Ved forrige valg var det bare elleve prosent av velgerne som oppga at klimaspørsmål var den saken som avgjorde deres partivalg. Dersom andelen øker ved dette valget, kan det signalisere begynnelsen på en ny klimamobilisering.

Skolevalgene er valgkampenes tøffeste arenaer. Resultatene kan fortelle mye om de trendene og verdiene som styrkes blant velgerne. Tirsdag denne uka kom resultatene fra skolevalgene i år. Tilbakegangen for Høyre og Frp er oppsiktsvekkende sterk. Ap har kraftig framgang blant de yngste, og det er interessant at SV og MDG også går fram. Like viktig er det imidlertid hva som har vært de viktigste sakene på skolevalgene.

Forleden traff jeg en gruppe ungdom som hadde deltatt i skolevalg og kunne spørre dem om hvilke temaer som sto sentralt i debatten i år. Da jeg selv var innleder på skolevalg på 80-tallet var Høyre og Frem­skrittspartiets viktigste saker «nei til nynorsk» og «sprit til 18-åringer». Nå ble jeg fortalt at også Frem­skrittspartiets Ungdom var opptatt av å vise at de hadde troverdige løsninger på klimautfordringene og at klimafornekternes stemme ikke var representert. Hvis valgkampen blant de yngste blir en konkurranse mellom alle partier om å presentere de beste klimaløsningene, er dagsorden i klimadebatten flyttet fra hvorvidt klimautfordringene skal løses til hvordan vi skal løse dem.

Flyktningkatastrofen i Middelhavet har gjort inntrykk på mange denne sommeren. Det er sterke historier vi er vitne til. De er nære oss, og det er grotesk at desperate mennesker kjemper for livet langs strender mange kjenner fra egne ferier.

Ved mange korsveier i mitt tidligere politiske liv har jeg vært med på å slåss for at Norge skal ta et større ansvar for flyktninger og asylsøkere. Jeg har alltid visst at dette var et engasjement som neppe ville belønnes på valgdagen, men som var viktig likevel. En mer anstendig asyl- og flyktningpolitikk har sjelden ført til økt velgeroppslutning. De mest engasjerte har enten latt være å stemme, eller de har stemt på partier som de er uenige med i asyl- og flyktningpolitikken fordi andre saker var viktigere for dem.

Nå er detmangesom mobiliseres for å hjelpe fortvilte og utslitte flyktninger som vil skape seg en ny framtid. Frivillige som viser solidaritet gjennom å samle inn klær, leker og penger og som stiller opp med matservering og annen hjelp.

Vi lever i en fantastisk privilegert del av verden. Våre olje- og gassressurser har bidratt til global oppvarming og til vår velstand. En norsk valgkamp som bare dreier seg om hvordan et av verdens beste velferdssamfunn kan sikre egne innbyggere på kort sikt og uten hensyn til kommende generasjoner, ville vært både nærsynt og uansvarlig.

Er det enny verdimobiliseringpå gang? Det kan være tegn til det. Velgere som er opptatt av klima og solidaritet har mer makt enn de kanskje tror. De globale klimautfordringene løses av summen av lokale tiltak og handlinger. Det er der det grønne skiftet faktisk skjer. Og konsekvensene av global oppvarming vil blant annet være økende antall mennesker på flukt fra tørke og mangel på livsgrunnlag. Mange mennesker ønsker å være med på noe som er litt større enn seg sjøl og å løse de oppgavene som er viktigst for framtida. Hvis kommunevalget 2015 er starten på en slik mobilisering vil det påvirke alle partier og gi økt handlingsrom til modigere klimavalg.

Mer fra: Kultur