Den ene av årets Nobelprisvinnere i økonomi er amerikaneren W. D. Nordhaus. Han fikk den for sitt arbeid med modeller som beregner hva klimagassutslippene bør koste. Klimapolitikk er høyt oppe på den politiske dagsorden, både på grunn av siste rapport fra FNs klimapanel, IPCC, og debatten om klimatiltakene i statsbudsjettet. Likevel har det vært merkelig taust om denne politisk veldig aktuelle Nobelprisen.
En grunn kan være at Nordhaus er en meget sterk kritiker av EUs kvotehandelssystem og dermed også kritisk til en sentral del av norsk klimapolitikk. Problemet med kvotehandel er, som Nordhaus påpeker, at systemet forutsetter at anslaget over størrelsen på fremtidige klimagassutslipp stemmer. En karbonskatt har en stor fordel ved at prisen på karbon er uavhengig av mengden utslipp.
I et intervju med New York Times i anledning Nobelprisen sier Nordhaus at EUs kvotesystem er basert på et «flawed design»: «I EU var utslippsanslagene høye, men de virkelige utslippene var lave. … Prisen ble så lav at den ikke hadde noen utslippsreduserende effekt». Etter finanskrisen oppsto det et enormt overskudd på utslippskvoter, og prisen per kvote sank fra over 300 kroner til rundt 50 kroner i fjor. Selv med en økning til rundt 200 kroner i år, svarer dette bare til 50 øre per liter bensin. Dette er for lite til å i gi stor nedgang i salget.
I en rapport lagt fram ved klimatoppmøtet «Global Climate Action» i september diskuterer en internasjonal gruppe av klimaforskere og klimaorganisasjoner hvor høy karbonprisen bør være. De skriver at en stigende karbonpris fra rundt 1000 kroner per tonn trolig er nødvendig. Dette svarer til at bensinprisen vil øke fra litt under 3 til over 5 kroner per liter.
Det kan forventes at en slik økning vil skape reaksjoner, særlig hvis den rammer sosialt skjevt. Følgelig er det ikke noe politisk parti som har våget aktivt og sterkt å gå ut med at bensinprisen må økes med 5 kroner literen eller mer, selv om vi vet at prisen må økes mye for at fossilbilene skal fases ut raskt.
Det er her Nordhaus peker på en løsning. Økningen i bensinprisen må knyttes til noe populært, sitat: «Som et resultat av inntektene fra karbonskatten, får du en sjekk i posten eller de kan finansiere helsetjenester». I Norge kunne pengene gått elektronisk rett inn på konto. Dette er et enkelt og lite byråkratisk system.
Verdens mest kjente klimaforsker, James Hansen, har lenge vært en fremtredende talsmann for dette systemet kalt «karbonavgift til fordeling». Hansen foreslår at karbonavgiften som kreves inn, tilbakebetales med samme sum til alle. Systemet blir da sosialt rettferdig. Dette fordi økonomisk velstående har et høyere konsum og dermed også, nesten uten unntak, et høyere karbonforbruk.
Karbonavgift til fordeling er utprøvd gjennom noen år på delstatsnivå i Canada og skal innføres på statlig nivå fra 2019. I Norge er systemet vedtatt av MDG, Rødt og Naturvernforbundet. Men det har også støtte på høyresida. I februar 2017 lanserte en gruppe på 8 republikanske tungvektere et opprop med tittelen «The Conservative Case for Carbon Dividends». Her finner vi blant annet to tidligere «Secretary of State», Baker og Schultz, under henholdsvis Bush senior og Reagan.
Også en annen Nobelprisvinner, Joseph Stiglitz, tidligere visedirektør i Verdensbanken, påpeker at en økende karbonavgift snarest må på plass. Et alternativ til en «sjekk i posten» kunne være å bruke inntektene på tiltak for bærekraftig samfunnsutvikling. Hvordan en velger å bruke avgiften, som direkte utbetalinger eller for å subsidiere klimavennlig forbruk eller tiltak for mer klimavennlig transport, eksempelvis høyhastighetstog, er et spørsmål om hvilken tilbakebetalingsform det er lettest å få flertall for.
Siste IPCC-rapport viser et desperat behov for sterkere virkemidler for nødvendig utslippsreduksjon. Vi oppfordrer Erna Solberg og Jonas Gahr Støre til å lytte når internasjonalt anerkjente økonomer, Nobelprisvinnerne Nordhaus, Stiglitz og andre, anbefaler et tiltak som de mener vil virke. Når bensinen koster opp mot 30 kroner literen, vil vi fly og bile mindre og heller ta tog, elbil og elsykkel.