Debatt

En mer rettferdig verden

Som om ikke manipulerte avspillinger av Beyoncé og Kanye West på Tidal var ille nok: Fordelingen av inntektene fra strømmetjenestene var urettferdig nok fra før.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Musikkbransjen skjelver videre etter forrige ukes avsløring i Dagens Næringsliv om at lyttertallene til album med Beyoncé og Kanye West har vært oppblåst på strømmetjenesten Tidal. Tidal har fortsatt ikke gjort noe synlig forsøk på å renvaske seg, bortsett fra å hevde at tallene er feil. Slik manipulering av lyttertallene til enkelte artister gir disse høyere inntekter fra tjenesten. De økte utbetalingene må gå på bekostning av alle de andre artistene. Ikke rart at noen av dem har begynt å trekke musikken sin fra Tidal i protest.

Les også: – Over og ut for Tidal

Nå er dette neppe noen av disse andre artistene som kommer til å merke dette på sine egne utbetalinger i praksis. De får nemlig veldig lite fra før. Avregningene hos alle strømmetjenestene er innrettet slik at de største popartistene allerede får en uforholdsmessig mye større del av kaka enn det som er rettferdig. Utbetalingene er beregnet etter en såkalt «pro rata»-modell, basert på artistenes andel avspillinger på verdensbasis. Dette kan overfladisk sett virke greit nok. Når man ser nøyere etter hvordan folk bruker musikk blir bildet annerledes. Da blir de største tenåringsfavorittene vinnerne på bekosting av alle de andre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Den rådende «pro rata»-modellen, innført i strømmealderens startfase fordi den var enklest, har gjort hitkulturen enda mer dominerende i det totale musikkbildet. I et strømmevennlig land som Norge er dette forklaringen på at de tre store plateselskapene tar inn 87 prosent av årsomsetningen i bransjen, mens alle de andre, mindre selskapene får de aller fleste nominasjonene til Spellemannprisen, og står for den store bredden i musikklivet. Sammenslutningen av uavhengige norske plateselskap, FONO, setter dette nå som sitt viktigste arbeidsområde: «En ny og mer rettferdig modell for fordeling av streaminginntekter», som de skriver selv. De har også støtte fra de to andre sentrale grupperinger i bransjen, NOPA (foreningen for komponister og tekstforfattere) og GramArt (interesseorganisasjonen for artister).

Les også: Tidal mot strømmen

Etter dagens modell får ikke musikk for mer spesielt interesserte lyttere engang pengene fra disse spesielt interesserte lytterne. Alternativet til dette ville være en såkalt «brukersentrisk» modell. Der den enkelte kundes penger går til den musikken de virkelig har hørt på. Har du et abonnement på en strømmetjeneste, men bare hører på gruppa Dagens Ungdom noen ganger i uka, så skal dine penger gå til dem. Ikke til Drake, Post Malone og Ariana Grande, fordi om ungene til naboen har spilt disse om og om og om igjen på harde livet hver eneste dag.

Les også: NTNU trues med søksmål etter Tidal-avsløring

På Bylarm i vinter hørte vi om en komparativ analyse gjort for finske musikkorganisasjoner, som viste at en brukersentrisk omlegging ville gi betydelige omfordelinger av utbetalingene fra strømmetjenestene, nærmest som musikkbransjens «fair trade». Det argumenteres til og med for at dette vil gjøre bruken av hele strømmesystemet mer gjennomsiktig. Noe den siste uka har vist nødvendigheten av. Både Fono og GramArt anmeldte onsdag Tidal til Økokrim for manipulernig av strømmetallene til Kanye West og Beyonce.

Les også: TONO og GramArt vil kreve revisjon av Tidal og pengene tilbake

Mer fra: Debatt