ANNONSE

06-06-2014

En lønn å leve av

Et drøyt år etter er ikke bygnings-kollapsen på tekstilfabrikken i 
Bangladesh glemt, men det er fortsatt langt igjen til tekstilarbeidere er sikret en lønn å leve av.

Hvem har ansvaret for lønna til hun som syr klærne dine? Det spørsmålet stilte Framtiden i våre hender på en frokostdebatt i Oslo i går, foran en proppfull sal - et tydelig bevis på at det er mange som bryr seg om at de som lager billigklærne våre, må få en bedre pris for det.

Tekstilarbeidernes urimelige lønns- og arbeidsvilkår får oppmerksomhet igjen etter at en halv million nordmenn har sett web-serien Sweatshop som er blitt vist på Aftenposten. I serien reiser tre norske ungdommer til Kambodsja for å jobbe og leve sammen med dem som lager klærne våre. Det blir et brutalt møte og fort åpenbart at klærne vi kjøper er så billige fordi mange tekstilarbeidere ikke har en lønn det går an å leve av eller arbeidsvilkår å leve med.

Men oppmerksomheten om tekstilarbeidernes dødelige arbeidsforhold ble for alvor vekket allerede for over et år siden da den åtte etasjers høye tekstilfabrikken Rana Plaza raste sammen i april. 1.138 mennesker ble drept og over 2.500 skadd i bygningskollapsen utenfor Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Den tragiske ulykken omtales som moteindustriens verste noensinne. Mange av ofrene var fanget i ruinene i dagevis og sliter fortsatt med skadene de fikk da bygningen kollapset, flere har mistet armer og bein og er ikke lenger i stand til å jobbe.

En oppløftende bieffekt av tragedien er det raseriet den utløste hos forbrukerne. Over hele verden ropte kleskunder opp om at vi ikke vil ha klær som setter dem som lager dem i livsfare, og at arbeiderne må garanteres en skikkelig lønn.

Oppmøtet på frokostdebatten til Framtiden i våre hender, viser at det engasjementet fortsatt lever. Det store flertallet i salen var unge kvinner, i tydelig kontrast til det mannsdominerte panelet med kun én kvinne (Mari Grinde Arntzen, forfatter av boka Kleskoden som handler om moteindustriens bakside).

Debattpanelet konkluderte ikke med én hovedansvarlig for det lave lønnsnivået i tekstilbransjen. I stedet har vi alle noe ansvar. Det er likevel ingen tvil om at et ekstra stort ansvar hviler på merkevarene og tekstilbransjen selv. Det er de som er i direkte kontakt med leverandører og fabrikker som må stille krav til landenes myndigheter, til alle underleverandører og mellomledd, og følge opp at alle løfter og garantier overholdes. Og ikke bare på utstillingsfabrikkene som kontrollørene gis adgang til, men også skyggefabrikkene der den virkelige produksjonen ofte foregår under langt dårligere forhold enn det som vises fram.

At andre er fattigere, eller at det finnes verre alternativer enn å jobbe i tekstilbransjen i mange fattige land, er ikke et argument for bransjen for ikke å sørge for en lønn å leve av og skikkelige arbeidsforhold. Det er det eneste anstendige å gjøre, men det vil også være god business. Arbeidere som ikke er dødsslitne og utslitte gjør færre feil og er mer produktive. Det er rett og slett mer lønnsomt for bedriftene å behandle folk skikkelig. Det har de også råd til. De store kleskjedene går med store overskudd og eierne blir søkkrike.

Vi som kunder har også råd til at lønningene øker. Tekstilarbeidernes lønn utgjør så lite som 1-3 prosent av det billigplaggene koster å kjøpe, ifølge Framtiden i våre henders kampanje «Jeg vil gi tieren min». Dermed kan 10 kroner mer for en skjorte eller bukse bety en dobling av lønna for en tekstilarbeider, vel å merke om prisøkningen går til arbeideren.

Vi som forbrukere kan bruke vår pengemakt når vi handler, men det er nærmest umulig i praksis. Det finnes nisjebutikker og små initiativ med blant annet fairtrade-klær, men hos de store kleskjedene er det vanskelig å vite hvor eller i det hele tatt om det er mulig å gjøre etiske kjøp. Derfor må det stilles strengere krav til klesbransjen om åpenhet og gjennomsiktighet. Dermed er tekstilarbeidernes lønn også et ansvar for politikerne.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!