Debatt

En kvinne mot Google og nettanarki

Kan du se for deg pedofile som står på gaten og viser fram sine bilder uten å bli arrestert?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Eller hva som skjedde om Rema 1000 nektet å skatte til Norge til tross for at det i fjor ble solgt dagligvarer for over 40 milliarder kroner i selskapets norske butikker?

Vi satt inne på Margrethe Vestagers høyst personlige kontor, med bilder av barn og familie, i Berlaymont-bygningen, Europakommisjonens hovedsete i Brussel. 33.000 mennesker jobber i EU-kommisjonen, men få har markert seg like tydelig som det danske Vestager har gjort som EUs konkurransekommissær. Da EU i sommer ga Google en bot på over 40 milliarder kroner for at nettgiganten misbruker sin markedsmakt, skrev Business Insider at det bekrefter Vestagers posisjon som Silicon Valleys politikvinne. Hun har tatt på seg det tilsynelatende umulige oppdraget med å regulere internetts giganter.

Hva om det skjedde i den fysiske verden? Ville vi tillatt det da? var spørsmålene vi, en liten gruppe norske redaktører, satt igjen med etter å ha møtt Vestager. Møtet fikk hjernen min i høygir. Først tenkte jeg at vi hadde trengt flere politikere og byråkrater som henne, som kjemper mot at internett blir et fristed for det totale anarki og som har så stor kunnskap og engasjement som hun viste oss på en snau time.

Så begynte jeg å drodle rundt spørsmålene. Å sammenligne nettaktivitet med den fysiske verden, er godt egnet til å gi oss konkrete eksempler. Hvis en person står på gata og viser fram barnepornografi, vil vedkommende bli stanset og arrestert umiddelbart. Hvorfor er det ikke sånn på internett? Og hva med den som har trykket eller sørget for distribusjonen? Hadde et trykkeri stått bak slike overgrep, ville de ansvarlige blitt straffet. Sånn bør det vel være for søkemotorer og øvrige tilbydere på nettet også?

Når salg gjennomføres på nettet, skatter ofte selskapene til helt andre land enn der kunden sitter. Ville dette vært mulig i den fysiske verden? Neppe. Det er den som kjøper som bruker pengene, altså skjer handelen der vedkommende er. Dette kan overføres til algoritmer og annonsestyring. Hver gang du søker eller klikker på noe, utfører du en handling som genererer pengeflyt. Og det er din handling i Norge, ikke Googles algoritme i USA, som er den aktive handlingen, akkurat slik det er når du handler på din lokale Rema 1000-butikk.

Derfor er det heller ikke vanskelig å forstå EU-direktivet som nylig ble innført for å sikre rettighetene til dem som har tatt et bilde, skrevet en tekst eller laget video eller musikk. At noen mener det dreper internett hvis opphavsmenn skal få betalt for arbeidet sitt, er kanskje like idiotisk som å argumentere for at det dreper huset ditt om ingen gidder male det gratis. God fredag!

Mer fra: Debatt