Yndlingsbildeboka di fra du var liten, den du ikke har sett på flere tiår. Klassikeren du lenge har tenkt å lese, men som lengst er utsolgt i bokhandelen. Bygdeboka fra stedet mor vokste opp, fra åra hun gjorde det. Den ene boka i et forfatterskap du ellers har lest alt av. Eller kanskje en bruksbok, for eksempel en sitatbok til inspirasjon for den talen du vet, eller en innføring i et emne der lite har endret seg med tida?
Alt dette, og veldig mye mer, er nå tilgjengelig på telefonen din. Eller nettbrettet. Eller datamaskinen. Helt gratis, på nasjonalbibliotekets nettside nb.no.
Nasjonalbiblioteket har de siste tolv åra jobba med å digitalisere så godt som alle norske bøker som har kommet ut, helt fram til år 2000. Nå er arbeidet fullført. Skjønn- og faglitteratur, for voksne og barn, skrevet på eller oversatt til norsk.
Forfatterne får 37,2 øre per bokside som ligger ute hvert år, enten boka leses digitalt eller ikke. Denne kollektive avtalen er unik internasjonalt, og den viktigste grunnen til at Norge er første land i verden som har klart å gjøre hele den norske litteraturarven gratis tilgjengelig for vanlige lesere. Kun få unntak fra avtalen fins, i hovedsak bøker der forfatteren ikke ønsket digitalisering fordi innholdet er utdatert, eller fordi boka fremdeles er tilgjengelig i salg. Bøker som ikke lenger er opphavsrettslig beskytta, kan også lastes ned og skrives ut. Det gjelder normalt bøker der forfatteren har vært død i over sytti år. Mens de andre altså kan leses på skjerm så lenge man har norsk IP-adresse.
Ifølge nb.nos søkefelt er det 273.432 bøker å velge blant nå, fordelt på mellom 220.000 og 230.000 ulike titler. Det er en ekte skattkiste. Riktig nok blir boksidene kanskje litt små på en mobiltelefon, og i noen bøkers tilfelle må man knote litt med inn- og utzooming for å finne rett utsnitt på boksidene slik at det blir lett å lese også på middelsstore skjermer. Søkefunksjonen har den fordelen at den inkluderer veldig mange treff – men den ulempen at det man faktisk lette etter kanskje ikke kommer blant de første treffene dersom man staver et navn eller husker en tittel litt feil.
Men det er pirk. Stort sett fungerer bokhylla.no veldig godt. Teksten er klar og lesbar, og man kommer overraskende inn i vanen med å «bla» på en skjerm. En klar bonus er dessuten at bokhyla gir innsikt i tidligere tiders bokdesign, siden boka som er digitalisert i mange tilfeller er førsteutgaven. Hva var moderne når? Enkle smussomslag i førkrigstida, mye tresnitt og annen kunst på 70-tallet, glorete fonter i neon på 80-tallet. For eksempel.
Man blir lett sittende og klikke seg hit og dit for å se på stadig flere bøker, av den ene og den andre forfatteren, innen det ene emnet etter det andre. Lese litt her, rulle forbi resten der, klikke videre til lærebøker og artikler som også handler om dette forfatterskapet, dette temaet, denne epoken. Vips, så har det gått mange timer i nostalgisk flyt mellom «åh, den husker jeg godt» og «hæ, skal si hun hadde skrevet mange bøker jeg ikke visste om!» Før man lander i det man egentlig skulle, den boka man endelig får lest, kanskje om igjen.
Ifølge Nasjonalbiblioteket vil de og Kopinor i løpet av året innlede samtaler om en mulig utvidelse av avtalen til å omfatte bøker utgitt senere enn 2000. For alle som er glade i å lese, er det bare å krysse fingrene for en god avtale for alle parter. Om fingrene ikke allerede er for opptatt med å sveipe seg gjennom digitale boksider på nettbrettet, da.