Kvinner er fortsatt dårligere representert blant ledere i Norge. Ifølge SSB er omtrent 35 prosent av norske ledere kvinner. Blant toppledere er det kun 16 prosent kvinner, ifølge Bisnodes kartlegging fra i fjor. I dag har flere kvinner enn menn høyere utdannelse, og samfunnet er tilrettelagt for å kombinere barn og jobb.
Samtidig viser forskningen at kjønnsbalanse er lønnsomt. Selskaper som har kommet lengst på likestilling, har høyere økonomisk avkastning enn sine konkurrenter,
[ ifølge McKinsey ]
. Når kvinneandelen økte med 10 prosent, økte driftsresultatet med 3,5 prosent, i de britiske bedriftene McKinsey studerte. En større studie fra 2016,
, viste at virksomheter med flere kvinner i ledelsen eller styret, leverte bedre resultater.
Hvis det lønner seg, hvorfor er det fremdeles færre kvinner i toppen av næringslivet?
Svaret er sammensatt, men jeg vil peke på én av forklaringene: Vi har forventet at kvinner skal prestere stadig mer og bedre, men vi har ikke i tilstrekkelig grad endret hva vi forventer av mennene!
Flinke gutter og jenter
I enkelte deler av arbeidslivet hersker fremdeles mannsdominerte kulturer. Flinke piker med konkurranseinstinkt og ambisjoner vil være like gode som gutta, like tøffe hvis det er det som trengs. Flere og flere lykkes ganske bra. Hvis gutta jobber døgnet rundt, så gjør vi også det. Hvis sjefen, kvinne eller mann, alltid er tilgjengelig, alltid setter jobben først, så ønsker også de flinke pikene å gjøre det.
Men i slike kulturer hopper den flinke piken kanskje av når privatlivet krever at hun prioriterer annerledes. Noen gjør det ikke, og møter skråblikk fra dem som mener hun ikke prioriterer morsrollen høyt nok.
Slike arbeidskulturer er en utfordring også for mange menn, som rives mellom prioriteringene og gjerne skulle valgt annerledes. Det er ikke lett å være den første mannen på jobb som melder at han skal ha åtte måneder hjemme med babyen.
En kultur for alle
I en åpen og inkluderende arbeidskultur, der kvinner og menn får like mange muligheter og like store utfordringer, er det mer rom for de individuelle forskjellene. Spillerommet for hva som er en god mann, eller en god mor, blir større. Klart mor kan være toppleder. Og hvis far stiller opp mer hjemme, blir det enklere.
Ledere kan endre mye ved å gå foran og jobbe for en kultur for alle – og samtidig gi slipp på kjønnsdelte forventninger til hvem som inntar hvilke roller på arbeidsplassen. Vi trenger en kultur hvor alle, både kvinner og menn, møter aksept og respekt for at de har ansvar på hjemmebane – og for at de trenger en balanse mellom jobb og fritid også hvis de ikke har barn. Man må forvente at en pappa tar lengre permisjon enn normalt. Og man må forvente at en mamma velger å gi jernet på jobb for å vinne kampen om en topplederstilling.
Politikk bidrar til å endre normer: Virke ønsker både en tredeling av foreldrepermisjonen og fjerning av kontantstøtten for å stimulere til mer likestilling. Men regler løser ikke alene likestillingsproblematikken. Det handler om å bygge kultur. Ledere må vektlegge verdier og forventninger i samtaler, på samlinger – og de må opptre som forbilder. De må eksplisitt formidle at de har tillit til og ser verdien av dem som også må tilpasse livet til hjemmesituasjonen. Noen ganger kan det være nok til å få kvinner (og menn) til å satse videre i virksomheten.
Går glipp av talenter
Klarer de ikke å tiltrekke seg og beholde de dyktige kvinnene, går bedrifter glipp av store verdier. Det er både fordi et mangfold av ansatte som tilfører ulike egenskaper og perspektiver gir bedre resultater, og fordi man går glipp av mange talenter gjennom å bare tiltrekkes femti prosent av arbeidsstokken.
Både kvinner og menn er i omsorgsroller. Engasjerte mennesker, både kvinner og menn, fyller livet med mer enn jobb. De som har engasjement og perspektiver utover egen karrierestige, er ofte svært gode arbeidstakere. I det moderne arbeidslivet er virksomhetene som lykkes best, de som klarer å utnytte dette til sin fordel. Det holder ikke å dytte kvinner inn i sjefsroller, vi må også gjøre det lettere for menn å bryte med et gammeldags syn på mannsrollen. Det lønner seg å bygge en kultur for alle.