Vedtaket i WADA om å slippe Russland inn i varmen igjen var et knusende nederlag for henne og hennes ytterst få våpendragere i WADA-styret. Stemmetallet 9-2 er knusende. Etter vedtaket var Hofstad Helleland usedvanlig klar i sitt budskap til internasjonale medier. Hun sa rett ut at det var et av de verste og mest skuffende vedtakene WADA har gjort. Og at organisasjonens troverdighet står på spill.
Hva er viktigst: Å synliggjøre den dramatiske uenigheten internt i WADA eller sette seg i posisjon ti å overta styringen? Opplagt det første. Hofstad Helleland har vært beundringsverdig klar i sin kritikk av hele idrettens antidopingarbeid. I dagene, ukene og månedene framover får vi vite mer om hvilken retning dette tar. Blir det opprør og revolusjon eller glir det igjen over i en stilltiende aksept? Det avhenger selvfølgelig mye om russerne innfrir de kravene som ble satt til dem, om fullt innsyn i deres dopinghistorikk som de har lovet å innfri når de ble tatt inn i varmen igjen etter tre års utestengelse.
Vi tror det ikke før vi får se det. Men i Russland markeres WADA-vedtaket som om de har ryddet opp. Det har de jo ikke. Hva blir det neste?
Witold Banka heter Hofstad Hellelands motkandidat til WADA-ledervervet neste år. Han er polsk idrettsminister og via sin vararepresentant stemte han blankt i torsdagens avstemning. Antakelig av taktiske hensyn. WADA er innrettet slik at ledervervet går på omgang mellom idrettens representanter og nasjonale myndigheter. Dagens leder, Craig Reedie, var strålende fornøyd med den avgjørelsen WADA tok og fikk det store flertallet med seg. Hvilken sjanse har opponenten Hofstad Helleland da? Ifølge det nye nettstedet https://www.idrettspolitikk.no var forslaget om å utsette saken nær ved å få flertall. Men Reedies dobbeltstemme avgjorde.
Spørsmålet nå er hvordan Hofstad Hellelands direkte stil oppfattes internt. Det vet vi lite om. Kanskje man liker en kandidat som fronter sitt standpunkt med tyngde, som unngår kompromisser i vanskelige saker. Vi kan håpe det, men realistisk er det neppe. Mange hevder det motsatte. For nå glir WADA i IOCs retning. Det WADA trenger er at antidopingarbeidet frigjøres fra idretten totalt, stikk imot IOCs ønske. Dopingarbeidet er rett og slett for stort til at idretten sjøl kan håndtere det.
Hva gjør utøverne? Det ha vist seg vanskelig å samordne dem. Verdens toppidrettsutøvere er ingen samstemt enhet, det er individualister med store kulturelle forskjeller som også kommer fra land og miljøer der doping har vært akseptert som virkemiddel. Er det mulig å samle dem? Hvem taler utøvernes sak utover de honorære plassene de har fått i IOC og WADAs forskjellige underkomiteer. De blir jo uansett ikke lyttet til.
Den evig vandrende Johann Olav Koss har trappet ned sitt virke i Right To Play og har sammen med andre startet organisasjonen FairSport, en uavhengig stiftelse som skal kjempe mot idrettens kreftsvulster, doping, kampfiksing og korrupsjon. Den har ansatt tyske Claudia Bokel som direktør, en tidligere fekter som har sittet både i IOCs og WADAS utøverkomité. Foreløpig har ikke organisasjonen kraft eller virkemidler nok. Men kan den få det?
Idretten trenger sterke stemmer fra dagens aktive idrettsutøvere. Som står opp og sier nok er nok. Toppidrettens legitimitet er at vi kan stole på at det vi ser er ekte. Det kan vi ikke lenger. Dessverre.