SMESTAD: Smestad (bildet) eller Slemdal kan neppe bli grønnere. Et torg omgitt av bygg på 10 etasjer gjør ikke området «mer inkluderende», skriver Kari Høgset. FOTO: MIMSY MØLLER

Vis bildetekst
Foto:

En grønnere og mer inkluderende by?

Det hele dreier seg om penger. Skal man legge T-baner under lokk og endre veiene trengs det penger.

Politikerne på Rådhuset, samt Plan- og bygningsetaten lover oss en «grønnere og mer inkluderende by». Dette fremgår både i Kommuneplanen fra 2015 og i den reviderte kommuneplan fra 2018. Hva legger de egentlig i disse begrepene? Ser vi spor av dette i de områder som i de senere år har vært under endring, som f.eks. Hovinbyen eller i Nydalen. Jeg mener nei.

Byutvikling: Helseskadelig boligbygging

I rekordtempo er omregulering av trafikale knutepunkt og stasjonsnære områder igangsatt av PBE. Både byråd Hanna Marcussen og Plan og bygningssjef Ellen de Vibe har invitert byens borgere til medvirkning i omreguleringsprosessene. Det har vært avholdt folkemøter, seminarer, spørreundersøkelser, samt at enkeltpersoner er tatt med i samspillsgrupper.

I alle deler av byen har folk engasjert seg i prosessen i den tro at deres synspunkter ville vektlegges i planprosessene som for tiden pågår. Personlig kjenner jeg best til omreguleringsplanene på Smestad og Slemdal, men antar at PBE arbeider omtrent likt i alle deler av byen.

Et begrep som også stadig gjentas i planprogram og møter er at disse områdene skal få «bymessige kvaliteter» og at man skal bygge videre på «de spesielle kvaliteter i det enkelte område». Er det det vi ser?

Beboeraksjonen: Hvem bygges Oslo egentlig for?

Forslag til offentlig ettersyn av «Planprogram for områderegulering Smestad» er sendt til de rette kommunale instanser. For oss som har vært med i prosessen som grunneiere i samspillsgruppen er det ikke mulig å se at våre synspunkter er kommet med i planforslaget. Samspillsmøtene er rene informasjonsmøter.

Jeg deltok nylig på et møte i Bydel Vestre Aker der ulike innspill til fortetting av Slemdal var på dagsordenen. Da forstod jeg at samspillsgruppen for Slemdal hadde det nøyaktig som for Smestad. De lokale representantene i samspillsgruppen ønsket å legge frem alternative løsninger for Slemdal sentrum med de utfordringer man også her har med kryssende trafikk på vei og bane. PBE var helt uinteressert i å vurdere deres forslag.

PBE og våre politikere er ikke interesserte i kvalitetene som beboerne legger vekt på i den enkelte bydel. Man ønsker å bygge høyt og tett nær T-banestasjonene. Helst vil man bygge lokk over T-banen. Det muliggjør 10 etasjers bygg og et torg med næringsvirksomhet ved stasjonene. Det er dette PBE mener med «bymessige kvaliteter».

Det som i dag er «vei» fra Majorstukrysset til Smestad, Sørkedalsveien, eller fra Majorstuen til Slemdal, Slemdalsveien, skal omformes til «gate», en forlengelse av Bogstadveien. Det er nemlig det som viser at byen vokser innenfra og ut, og som skal gi stasjonsområdene et bymessig preg.

Er det dette vi vil ha? Nei. Vi som bor i disse områdene vil ta utgangspunkt i dagens bomiljø. Vi ønsker ikke 10 etasjers bygg med et stensatt torg, hverken på Slemdal eller Smestad.

Bente Rognan Gravklev: Noen må blø for framtidas Oslo

Hvorfor foreslår politikerne og PBE da dette? Det hele dreier seg om penger. Skal man legge T-baner under lokk og endre veiene trengs det penger. I stor grad er det utbyggerne som skal stå for disse kostnadene. Det er ikke mulig å dytte disse utgiftene inn i Oslopakke 3, så da må områdene transformeres og lokalmiljøene ofres. Det er prisen.

Alle møter, seminarer og invitasjon til medvirkning er et spill for galleriet. Forslagene til områderegulering for både Smestad og Slemdal blir slik PBE foreslår med mindre politikerne på Rådhuset vil det annerledes.

Hvorfor kaller de det en «grønnere og mer inkluderende by». De to nevnte områder, Smestad og Slemdal, kan neppe bli grønnere. Et torg omgitt av bygg på 10 etasjer gjør ikke området «mer inkluderende».

Nå er heldigvis vernemyndighetene kommet på banen. Tiden er overmoden når det gjelder å kartlegge byens verneverdige bygg og andre elementer som gjør Oslo til den by vi kjenner og liker.

Byplankontoret og Rådhuset har også tidligere foreslått og vedtatt store prosjekter som beboerne heldigvis har klart å stoppe. Her kan nevnes motorveien med 12 kjørefelt som skulle gå fra øst til vest gjennom Frognerparken og Slottsparken, som ble vedtatt av Bystyret i 1968. Frognerparkens venner ble dannet, og prosjektet heldigvis skrinlagt.

Nå håper vi at småhusområdene i hele Oslo får ro. Byen trenger alle typer boliger. Gevinsten i antall nye boliger er forsvinnende liten tatt i betraktning de enorme skader man forvolder.

Oslo har store områder med ferdig regulerte tomter for boliger. Byen blir hverken grønnere eller mer inkluderende ved å rive eksisterende boliger for å bygge blokker, og småhusområdene trenger ikke «bymessige kvaliteter».

Nå håper vi at Byantikvarens arbeid med kulturminnemeldingen kan redde Oslo fra å miste de verdifulle kulturminnene som ligger i alle områder av byen. Småhusområdene utgjør en viktig del av dette.

Her er det på sin plass å vise til fjellvettregel nr 8. «Vend i tide, det er ingen skam å snu».


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!