Debatt

En godarta besettelse

«Når du e’ så heldig i livet at du får en sånn godarta besettelse, så e’ du redda», sa visesangeren og ordkunstneren Terje Nilsen fra mitt barndoms Bodø i en dokumentar på NRK2.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Han snakket om musikken, men jeg låner ordene for å beskrive Dagsavisen-familiens kamp for utsatte aviser og mediemangfold.

Jeg satt med PC-en på fanget og skulle skrive om Fredrikstads nummer to-avis Demokraten, vårt siste tilskudd til avisfamilien, da TV-skjermen ble fylt med dokumentaren «Alt e’ såre vel» om en mann som hele hjembyen min er på hils med, men som altfor få i Norge kjenner. Mange har likevel fått med seg den dype stemmen til Terje Nilsen når han synger «Æ længta ofte utover te Mjelle» på radioen.

Han Terje har ord som beskriver nesten alt, husker jeg vi sa da jeg vokste opp. I dokumentaren og på den siste plata er han dønn ærlig om hvordan livet er etter at han falt om på badet («Han Tykje va raus da det gikk som det gikk»), innså at han hadde drukket sin siste dråpe alkohol og at han ikke lenger orker gå på date («æ har aldri vært gift, men æ har vært skilt en god del ganga»). Nå viser det seg at livet var verdt å kjempe for: «Har aldri vært fattig, men rett som det blakk. Blakk og forbitra den tida æ drakk. Men nu, serru, serru, nu e’ den tida forbi. Og nåla i veggen e’ mi».

Jeg mistet grepet om kommentaren og ble i stedet sittende og lytte til Terje Nilsens ord. Det tok litt tid før jeg igjen vendte tilbake til PC-en for å skrive om aviskampen som startet med snuoperasjonen for Dagsavisen fra et nesten håpløst utgangspunkt. Så vekket vi nedlagte Fremtiden i Drammen og Moss Dagblad til live igjen. I 2014 ble Rogalands Avis berget fra konkurs, og nå har vi satt oss som mål at vi skal klare det samme med Demokraten, som vi overtar 1. januar. Vi vil satse på mer lokalt innhold i kombinasjon med Dagsavisens nasjonale og internasjonale journalistikk, tykkere papiraviser og større digital satsing.

På mange måter har arbeideravisene hatt det som den klassen de for over hundre år siden ble satt til å representere. De har vært nødt til å kjempe hardere og vise større vilje enn andre som har hatt et enklere utgangspunkt og bedre økonomi. Jeg skulle skrive, som jeg mener, at vi går løs på nok et prosjekt fordi vi i en digital tidsalder og med vår utgavemodell håper og tror at det skal være med konkurstruede arbeideraviser som med arbeiderklassen for øvrig; at det med ny teknologi og utvikling kan komme et bedre liv og mer mangfold. Men så satt Terje Nilsen på TV-skjermen i en nedslitt leilighet og fortalte hvorfor han er fornøyd med lite jordisk gods så lenge han kan lage musikk. Det var da jeg skjønte at vi også er så heldige at vi har en godarta besettelse. God fredag!

Mer fra: Debatt