Debatt

En feminismens parodi

Følelser av mange slag er satt i sving etter at en transeperson ble avvist på Vestkantbadets spadag for kvinner.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
En transeperson jeg kjenner velger å være vanlig mann i jobben, og kvinne i deler av fritiden. Hvis jeg i garderoben på Sats må dusje naken i samme garderobe som han, fordi han velger å ikle seg sitt kvinneuttrykk den dagen, ville mine følelser lide overlast. Så hvilke følelser skal da trumfe? Mannen som ikler seg sitt kvinneutrykk innimellom, eller mine, som biologisk kvinne? Av historien vet vi at biologiske kvinner bruker å stå igjen som den tapende part, og kanskje er verden ikke kommet lengre i dag.
For svært mange kvinner er det helt uaktuelt å dusje i garderober sammen med fremmede biologiske menn. I Oslo har flere treningssentre damesaler tilknyttet garderoben, mange kvinner både med og uten sjal trener der. En situasjon med biologiske menn i disse garderobene og salene vil sende disse kvinnene rett hjem. At den motsatte situasjonen, med biologiske kvinner som føler seg som menn i herregarderoben, ikke er satt på dagsorden, er en god illustrasjon på virkelighet og maktforhold.
Når virkeligheten dekonstrueres og relativiseres ved at følelser skal styre innholdet i ord som kulturelt har hatt et beskrivende funksjon, slik at vi alle har en felles forståelse av hva vi snakker om, vil den sterke part trumfe den svake. I Dagsnytt 18 fikk en leder i Kvinnefronten spørsmålet om hva en kvinne er. Det kunne ikke vedkommende gi et konkret svar på. Etter mye nøling kom hun fram til at en kvinne er alle som kan identifisere seg med et kvinneuttrykk. Tenk det! "Er jeg en katt hvis jeg føler meg som en katt, spurte journalisten"? JA, var svaret han fikk av det ene intervjuobjektet. Man kan jo dra analogien videre og spørre, hvis du føler deg som katt, og blir syk, vil du da anmelde vetrinæren som ikke vil behandle deg, fordi han begrunner dette med at han ser deg som noe annet, og ikke har lært hvordan han skal gjøre? Og hvordan vil en biologisk mann, som en del av tiden bruker et kvinneuttrykk, forholde seg i en situasjon der han trenger livsviktig medisinsk behandling? Forlange doser beregnet på kvinner?
Vi skal akseptere følelser, men det gjelder for alle. Nettopp derfor krever jeg aksept for at en biologisk kvinne kan føle at hun slett ikke vil dusje med fremmende biologiske menn (uansett hvilken identitet de føler de har på fritiden, eller hele tiden).
I etterkant av diskusjonene rundt Vestkantbadet har flere stilt spørsmål ved om hvordan man kan skille menn som føler seg som kvinner fra menn som eventuelt kun vil hevde at de føler seg slik, for å få adgang til damegarderoben. Skal det for eksempel være måten man kler seg på, eller å vise frem et papir på at man har kvinne som juridisk kjønn, uansett ytre? Eller skal man slippe inn bare ved å muntlig meddele hva man føler seg som? Mange kvinner og jenter har også uttrykt bekymring for at dette kan være en kreativ måte for potensielle overgripere å finne nye arenaer på.
Hvis følelser skal trumfe virkeligheter kan vi raskt se at følelsene til biologiske menn vil trumfe følelsene til biologiske kvinner, slik at biologiske kvinner blir fortrengt fra slike arenaer og må trekke seg tilbake til hjemmet og til private løsninger. Mange som fronter feminisme og kvinnesak blir stående i spagaten og fremstår som en ren parodi. Og for bedriftseiere kan dette bli et mareritt med stor kundeflukt. Det er på tide å ta til vettet og la virkeligheten trumfe følelser.

Mer fra: Debatt