Det har blitt en avsporing, hvor fokuset har blitt om det er politisk korrekt for en statsminister å oppfordre til å lage egne barn, og ikke med fokus på løsninger rundt utfordringen som er det reelle. Nemlig at velferdsstaten Norge ikke kan opprettholdes i fremtiden med det antall norske barn som blir født og vokser opp i dag.
Intensjonen til statsministeren er god, men det finnes andre løsninger som vil være mer bærekraftig, både for Norge, men også i verden for øvrig enn at man selv skal lage barn. Vi lever i en overbefolket verden, og det eksisterer mange barn der ute som trenger gode omsorgspersoner, rollemodeller og det finnes mange voksne i Norge som ikke kan få biologiske barn av forskjellige årsaker. En løsning for å kunne ivareta både statsministerens ønske, og samtidig ivareta landets globale samfunnsansvar, vil være å forenkle loven om adopsjon.
Ved å forenkle lov om adopsjon, endre samarbeidsavtalene med andre land og utvide de generelle kriteriene for hvem som kan adoptere, vil Norge bidra til bærekraft i et globalt perspektiv.
Det gjelder også momenter som å kunne øke antall adopsjonsbyrå samtidig som at ventetiden må kunne forventes redusert.
Jeg er selv adoptert ifra India og kan med hånda på hjertet si at Norge er et fantastisk land å vokse opp i, jeg har vært privilegert. Alternativet mitt hadde vært å bo på gata, eller på et barnehjem i India, uten et sosialt sikkerhetsnett eller en velferdsstat i ryggen.
Dersom en revidering av lov om adopsjon hadde funnet sted, vil man kunne ivareta statsministerens ønske om å få flere barn til å vokse opp i landet, som et bidrag til å sikre velferdsstatens fremtid. Samtidig som man redder liv!