Mange er i valgkampmodus om dagen og øver inn slagord på 1-2 minutter for hvorfor velgere skal velge akkurat deres parti. Ofte handler slagordene om fred, velferd og barn, emner som jo er sykt viktige for de fleste av oss. Men mange ting forsvinner på en slagords- eller prioriteringsliste, som for eksempel kultur. FrP elsker når AP snakker om kultur fordi det høres litt elite ut. Kulturopptatte har grønn bukse, t-skjorter med "fuck the society" og "Vern Gaustadbekken", tobakk løst i lomma og man får plass til alle av dem på loftet til Nationaltheatret i Oslo. Ap snakker om kultur, kultur er elite, da er AP elite og FrP = folk. Slagordsdemokrati. Men kultur er mye mer, ja nesten alt! Ingen politiker vil jo fjerne all kultur, og så vidt mange kan se, trenger man da ikke så veldig mye mer da vi allerede har nok dårlig samvittighet over bøker vi har lovet å lese, millioner av sanger å høre og kino kl 1915 på Saga eller Klingenberg å se. Hvorfor er kultur viktig for kommunevalget?
Kultur er alt. Så lenge man har mat, jobb, god skole og alt dette her andre viktige som overleverer på politikeres prioriterings- og slagordsliste. Men etter 8 timer jobb og/eller skole, er det 8 timer fritid før 8 timer søvn. Om politikere gjør en dårlig jobb med å skaffe folk 8 timer jobb sliter man i valget. Om politikere regulerte folks søvn, ville krav om streik og nyvalg lyne om folk ikke fikk madrasser og nattro, selv om søvndepressive demonstranter er enklere å hanskes med. Men hva om politikerne legger dårligere til rette for de andre 8 timene, fritiden? Vi har heldigvis et stort ansvar selv, særlig for egen fritid. Men mennesket liker å fantasere, forestille, lytte, røres av forestillinger som vi kjenner oss igjen i, gå på festival til gitartoner med en pils i hånda og sol i nakken. Jeg overleverer ikke uten tv-serier og musikk. Andre må spille Rihanna høyt på t-banen. Mange av tilbudene ville vært der uten kommunen eller staten, men på svært kort sikt. Vi har rett og slett veldig ulik smak og trenger brede tilbud. Det er ganske hyggelig, men uinteressant å spørre artister som klarte seg uten støtte og hjelp, fordi det alltid er noen som klarer seg. Om det ikke fantes skole ville en eller annen gluping alltid klart å regne ut hypotenusen uten at denne erfaringen kunne svare oss på hvorfor ikke flere klarte å gjøre det samme. Det viktige er å se på hva som må endres for at de som ikke klarer det, lykkes. Det er risikabelt å satse. En god kulturoppvekst kan gjøre at de som kan også vil.
I Oslo styrer Høyre og FrP og kutter i rekrutteringen til kultur. Kutt i fritidsklubber, rockeverksted, dansefestivaler og kulturskoler er en møllestein rundt beina til nysgjerrige unge med god kondis og kulturappetitt. Man kutter vingene av fugleunger og setter dem på de som allerede flyr. AP vil heller bygge nye kulturhus på Majorstua og Tøyen, og har ikke angst for å gi ut offentlige tilskudd til lovende unge med verdensambisjoner. Jeg håper vi nå kommer til å snakke mer om kultur og fritid i valgkampen, som tross alt står for halvparten av det våkne døgn for de fleste av oss. Hver gang noen prøver å klistre kultur og elitisme på Arbeiderpartiet, har vi nå kanskje en avtale om å le tilbake? Jeg tror velgere er smarte nok til å høre på taler og slagord som varer lengre enn 2 minutter med de viktigste sakene. Om jeg får rett i det, håper jeg kultur og fritid blir en av sakene flere brenner for som også gjør det politiske veivalget i Oslo enklere. Om ikke, blir det avsluttende slagordsforsøket; Et spørsmål om venstresiden eller høyresiden, mer eller mindre, nye kulturhus på Majorstua og Tøyen eller kulturkutt til bydelsbudsjett og kulturskole.