Kultur

En økonomisk liberalistisk terrorist?

Noen innskytelser om massemorderen, Ayn Rand og vårt hjemlige Fremskrittsparti.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Selv om det byr meg imot å videreformidle tanker fra massemorderen, er jeg enig med dem som sier at vi må dissekere og diskutere meningene han holdt seg med ihjel. Og jeg er sterkt uenig med hackerne i Anonymous sitt forsøk på å ødelegge ”manifestet” – som forøvrig er et makkverk – for derigjennom å gjøre det utilgjengelig.

Grunnene til det er mange, men her skal jeg kun nevne én: Jeg har endelig mannet meg opp til å begynne å bla i massemorderens makkverk nå, og mistanken jeg hadde før jeg satte meg ned med det stemmer: Å lese massemorderen er som å lese Ayn Rand.

Hva betyr så det? Den eneste grunnen til at jeg har lest Rands bøker – som også er noen makkverk, både litterært, politisk og filosofisk – er at jeg opp gjennom årene har registrert at ikke en eneste FrP-politiker som blir spurt om sin favorittforfatter svarer noe annet enn Rand. Det gjorde meg etterhvert nysgjerrig, og førte til at jeg led meg gjennom hennes to hovedverk Atlas Shrugged og The Fountainhead. Begge er oppgitt som sentrale verk av massemorderen. Faktisk er Rand den eneste av hans inspirasjonskilder som er oppgitt med ikke bare ett, men to verk.

Jeg har dessverre ikke tid til å presentere Rands bøker eller idéverden her, men jeg ønsker likevel å videreformidle dette poenget som jeg tror er vesentlig dersom vi skal forstå massemorderens beveggrunner. Rand konstruerer skikkelser som ”beveger verden” – ved hjelp av seg selv og lite annet enn sin egen ubendige vilje. Rand politiserer stormannsgalskap, og kombinerer dyrkingen av superinidivider som trosser massene ved hjelp av sin egen vilje med en ekstrem form for økonomisk liberalisme og voldsom anti-sosialisme. Begge deler går som kjent som en rød tråd gjennom massemorderens makkverk.

Selv var jeg rystet etter å ha lest bøkene hennes, fordi de er så dypt anti-demokratiske og elitære – og samtidig selger så godt. For det er ikke noen sær forfatter som selger i små opplag vi snakker om her. Tea Party-bevegelsens intellektuelle univers kan vanskelig forstås uten henne – og ei heller vårt hjemlige Fremskrittsparti.

For ordens skyld: Dette er ikke et forsøk på demonisering, eller guilt by association. At man har Rand som favorittforfatter betyr selvsagt ikke at man ender opp i terrorisme. Men det er likefullt et element jeg tror er helt vesentlig å få med seg i den kommende diskusjonen om hva slags terrorist vi her har med å gjøre, og jeg mener faktisk at Fremskrittspartiets forherligelse av Rand skal og må utfordres politisk.

Har så den økonomiske liberalismen med dette fått sin første terrorist på norsk jord? Ja. I alle fall er det en vesentlig del av forklaringen, som også må med. Jeg kan forstå det dersom massemorderens snakk om tempelriddere og frimurere er mer eksotisk og spennende å skrive hjem om, og jeg kan forstå det dersom man først og fremst fokuserer på muslim-hatet hans (som han selv kaller anti-jihad/anti-marxisme). Men jeg tror altså vi mister et helt vesentlig poeng dersom vi overser Rands innflytelse på massemorderen – og at vi begår en grov unnlatelsessynd dersom vi utelater henne fra vårt hjemlige politiske oppgjør i kjølvannet av katastrofen på Utøya.

Mer fra: Kultur