Det er mye som er fantastisk med å bo i Norge. Her i verdens rikeste land har vi utrolig mye å være stolte av. Fra våre storslagne fjell og fjorder til vår gudegitte oljeformue er vårt langstrakte land velsignet med en overflod resten av verden bare kan misunne oss. Ikke minst er Norge et naturlig habitat for et rikt mangfold av arter innen elitefamilien. De norske elitene lever i et komplisert økosystem som kan være svært vanskelig å navigere. Derfor har jeg samlet noen av de viktigste i dette hendige kompendiet.
1. Kultureliten: Skiller seg fra de fleste andre elitedyr ved at du aldri har hørt om noen av dem. De trives best på steder med navn som antyder kulturell kapital. «Kulturhuset2. «Litteraturhuset». «Hjemme hos Anders Heger». Om sommeren kan disse være helt umulige å få ut av hagen din, i hvert fall dersom det fortsatt er alkohol igjen og du er et middels stort forlag eller forskningsstiftelse.
2. Den politiske eliten: Her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Den politiske eliten har nemlig mange forsvarsmekanismer, inkludert kamuflasje. Det kan kanskje virke som om typiske elite-egenskaper er ting som statsrådsposter, millionlønninger, klippekort i nasjonale debattflater eller tusenvis av ivrige følgere på sosiale medier. Men ingenting kunne vært lengre fra sannheten. Det er bare en måte å virkelig identifisere hvilke politikere som tilhører eliten, og hvilke politikere som er folkets ydmyke tjenere. Heldigvis finnes det en enkel huskeregel: Eliten, det er alle politikere med en mening du ikke liker.
3. Markaeliten: Består av utvalgte medlemmer fra de andre eliteklassene. Trives best på terrengsykkel eller ski. Ville hatt mye mer makt i samfunnet om de ikke brukte hvert eneste ledige minutt på å trene til birken og å meie ned fireåringer på barnehagetur til Tryvannsstua.
4. Den humørløse klimaeliten: Her snakker vi om en virkelig kjip gjeng. Disse dommedagsprofetene insisterer på at vi må foreta drastiske endringer for å kutte i klimautslippene våre. Klimaeliten vil at du skal måtte gjøre helt umenneskelige inngrep i ditt eget liv, som å utvinne mindre olje eller betale mer enn 400 kroner for en flytur til Phnom Penh. Dette til tross for at vi i følge FNs klimapanel har hele tolv år på oss til å halvere verdens utslipp. Et hav av tid! Kan ikke disse moralistene heller smile litt mer, a?
5. Den el-syklende byråkrateliten: Jobber i etat, direktorat eller aller helst departement. Der sitter de på små cellekontorer og utøver en helt enorm makt, kun begrenset av evige omorganiseringsprosesser, manglende lederforankring og forvaltningslovens regler. De eldre medlemmene av arten benytter el-sykkel for å føle seg hippe, de yngre medlemmene fordi de ikke har råd til verken bil eller parkeringsplass. Unge medlemmer av arten har som regel midlertidig kontrakt, og får dermed heller ikke boliglån. Det er heldigvis ikke så farlig, siden boligprisene stiger med mer enn de klarer å spare uansett.
6. Den urbane metoo-eliten: En merkelig skapning. Ikke bare insisterer de på å bosette seg i tettbygde strøk, men de ønsker også at eldre partimedlemmer skal holde tungen sin i egen munn, i det minste til de får klarsignal om noe annet. Virkelighetsfjerne og snerpete Osloboere, som ikke forstår vanlig norsk festkultur. De klarer å finne noe galt med selv de mest respektable handlinger, som for eksempel å ha seg med en full sekstenåring man er satt til å passe på, eller å sende litt uskyldig pornografi til en fjortenåring i ungdomspartiet.
7. Den kaffe latte-drikkende Oslo-eliten: Her vil den skarpe leser begynne å gjenkjenne et mønster! Elitene samler seg nemlig i metropole områder. Ingenting er så elitepreget som å bo i by. Og ingen by behager eliten så mye som som Oslo. London? Singapore? New York? Pføy! Det er fra Oslo landet - og kanskje også verden? - styres. Som navnet antyder ryktes det at arten kan lokkes til seg ved å putte melk i kaffe. Dette til tross for at ingen i Oslo har drukket kaffe latte siden 1999.
8. Kommunikasjonsbyråeliten: Samme som «den politiske eliten», bare på et annet sted i svingdøra mellom regjeringskvartalet og First House. Har mer makt enn de bør ha, men mindre enn de selv tror.
9. Feministeliten: Består av alle som noen gang har lest bloggen til Linn Rosenborg, og alle som noen gang har medvirket i, hørt på, lastet ned eller i det hele tatt vært klar over podcasten «Tusvik og Tønne». For dem som vil se feministeliten i dens naturlige habitat har den siste regjeringserklæringen skremt opp en stor flokk av dem. Denne vil samles på Youngstorget om en ukes tid. Du trenger ikke ta med kikkert.
10. Den økonomiske eliten: Til tross for sin pengemakt og generelt utadgående vesen er dette en art som er overraskende flink til ikke å stikke seg ut. Medlemmene liker som regel ikke å verken anerkjenne eller innrømme at de tilhører arten, og kan avfeie slike antydninger med et påtatt beskjedent «ja jo, jeg gjør det jo ikke så verst». Grunnet deres aversjon for å tilkjennegi seg er den beste måten å observere dem er å oppsøke steder som Tjuvholmen og Frogner i Oslo, der de lager sine reder.
Den økonomiske eliten skiller seg ut fra de de fleste av de andre elitene vi har diskutert i dag ved å faktisk ha veldig, veldig mye makt.