Høyre har nemlig kartlagt produktivitet og timekostnader og beregnet at bydelen teoretisk kunne spart 20 millioner kroner dersom alle eldre med hjelpebehov i Nordstrand ble tvunget til å velge private leverandører. Dette hadde sannsynligvis vært nødvendig om det var Høyre som hadde byrådsmakten i Oslo. I deres alternative oslobudsjett har de nemlig lagt opp til kutt på 271 mill. kroner i bydelene i 2018, der Nordstrands andel utgjør 23 mill. kroner.
Det er muligens et mål i seg selv for Høyre å bruke minst mulig penger på eldreomsorg, og at kommunen skal frasi seg ansvaret for drift og utvikling av grunnleggende velferdstjenester. Men for Arbeiderpartiet og byrådet stiller dette seg annerledes. Etter mange år med Høyre-styre, der eldreomsorgen har blitt dominert av stoppeklokker, outsourcing og privatisering, har Arbeiderpartiet og byrådet valgt en ny retning for eldreomsorgen:
• Vi tar gradvis tilbake den folkevalgte kontrollen over eldreomsorgen.
• Vi legger til rette for flere ideelle aktører.
• Vi gir medarbeidere som gjør jobben hver dag mer tid, makt og myndighet.
Til sammen er vi i gang med å ta Oslo fra en institusjons- og stoppeklokkebasert eldreomsorg og over til en aktiv alderdom, der eldre får være sjef i eget liv. En moderat eiendomsskatt gjør det mulig. I løpet av 2019 øker vi med 500 flere medarbeidere i hjemmetjenesten, og vi legger til rette for at flest mulig stillinger kan være hele og faste. Frem mot 2021 bruker vi ti milliarder kroner på å oppgradere sykehjem og på å bygge flere omsorgsboliger i Oslo. Det gjør vi selvfølgelig etter Oslomodellen, som sikrer anstendige arbeidsvilkår og et mer seriøst arbeidsliv i Oslo.
Oslo får 50.000 flere eldre frem mot 2040, like mange som det bor i Nordstrand. I 2019 kan Oslos innbyggere velge: Skal vi gi byens eldre en best mulig eller en billigst mulig eldreomsorg?