SSBs framskrivinger viser at mens det i 1950 var ca. en alderspensjonist for hver 8. innbygger i yrkesaktiv alder, har dette nå sunket til 1 for hver 4. yrkesaktiv, og vil ifølge SSBs prognoser i 2060 ligge på mellom 1 pr. 2,5 og 1 pr. 1,7. Utviklingen gjør at det stilles spørsmålstegn ved om det i årene fremover vil være mulig å opprettholde nivået på pensjonsutbetalingene. I tillegg økes skattebyrden på yngre arbeidstakere når andelen alderspensjonister øker.
Denne utviklingen kan møtes med flere tiltak, men for det politiske systemet er et av de enkleste å sørge for at vi har et lov- og regelverk som ikke legger hindringer i veien for at arbeidstakere som ønsker å stå i jobb lenger, kan gjøre det. I dag sier loven at arbeidstakere kan sies opp uten annen grunn enn alder over 72 år. Mange tariffavtaler har samme begrensning for de som fyller 70. Både eldre og yngre arbeidstakere har en felles interesse av at lovverket legger til rette for at arbeidstakere i alle fall kan stå i arbeid frem til fylte 75 år. Eldre må få samme rettigheter til sykepenger og samme mulighet til å opparbeide pensjonsrettigheter etter fylte 67 år.
Endringer i bransjer og enkeltbedrifter fører til at både eldre og yngre arbeidstakere noen ganger må skifte jobb. Det finnes omfattende forskning som viser at myten om at eldre arbeidstakere er mindre omstillingsdyktige, har dårligere evne til å lære nye ting, er mindre produktive og dyrere i drift, ikke stemmer. Eldre arbeidstakere har også lavt fravær. Norsk seniorpolitisk barometer viser likevel at jobbsøkere defineres som «eldre» når de er blitt 55 år. Da blir de mindre attraktive for arbeidsgiverne og blir i mindre grad innkalt til intervju.
Myndighetene må utforme tiltak som gjør at samfunnet ikke går glipp av den kompetansen og arbeidskraften som seniorene representerer. Dette kan gjøres både ved lov- og regelendringer og aktivt rettede tiltak som gjør det enklere for eldre både å stå i jobb og fornye tilknytningen til yrkeslivet.
Det er et skritt i riktig retning når det i den politiske plattform for den borgerlige flertallsregjeringen sies at man vil arbeide for at aldergrensen i offentlig sektor heves til 72, den samme som i arbeidsmiljøloven. Regjeringen må gjennomgå alle særaldersgrenser for å vurdere om de fremdeles er hensiktsmessige.
I arbeidet mot aldersdiskriminering må det også kartlegges hvilke forhold som gjør seg gjeldende når arbeidsgivere kvier seg for å ansette arbeidssøkere over 55 år. Forskning har vist at denne aldersgruppen er en stabil og velfungerende arbeidskraft og skulle derfor være attraktiv.