Eksamens hovedformål er å vurdere hvor mye av pensum eleven kan ved slutten av skoleåret. Dersom dette er målet, bommer den spektakulært. Ikke bare er det kun tre av inntil 15 fag som vurderes, det er kun deler av pensum som testes. Jeg hadde for eksempel eksamenen i Geofag 2. Pensum i det faget dekker alt fra havstrømmer og skred til fornybar energi og permafrost, med mer. Sannsynligheten for å dekke alle kompetansemålene på 5 timer er så og si null. Oppgavene vi fikk på den eksamenen dekket knapt 50 % av pensum. Det gikk enkelt å greie ut om olje og gass, men om du hadde forberedt deg til oppgaver om ferskvann eller værvarsling var det «tough luck» for deg. De kompetansemålene ble ikke testa her. Det samme gjelder eksamen i nesten alle andre fag. Istedenfor å være en helhetlig vurdering av kompetansen, blir eksamen en stikkprøve av helt enkeltstående fagområder i pensumet. Det man reelt vurderes på er hvor godt du traff med eksamensforberedelsene dine. Det er ikke holdbart når eksamenskarakteren veier like tungt på vitnemålet som standpunktskarakteren, som faktisk innbefatter hele pensum.
De løsningene som har blitt foreslått så langt, mappevurdering og en skroting av eksamen i sin helhet, tar ikke opp i seg det faktum at det er et behov for en endelig test av elevens kompetanse på slutten av skoleåret. Ikke bare for elevenes del, men også for lærerne. Med dagens vurderingsform er eksamen den eneste vurderingen i skoleløpet som har ekstern vurdering. Denne vurderingen er kritisk for at lærerne skal kunne justere seg inn på hva som er rett karakter å gi, og ikke minst for en skoleledelses evne til å se om det finnes større problemer med karaktersetting på skolen. Fjerner man denne eksterne vurderingen, mister man dette verktøyet. Derfor må det fortsatt finnes en eksamenslignende vurdering på slutten av skoleåret. Forskjellen er hva man gjør med karakteren den vurderingen gir.
Det er her deler av løsningen på eksamenskarakterens problemer ligger. Jeg mener den beste løsningen er å slå den inn i standpunktskarakteren, slik at standpunkt blir stående alene som en helhetsvurdering av elevens kompetanse. En slik løsning sikrer at vitnemålet faktisk reflekterer helheten i kompetansen, istedenfor å skilles opp i en stikkprøve pluss resten. Løser vi det slik, sikrer vi også kvaliteten på vurderingen. Denne eksterne vurderingen sikrer at karakteren som står på vitnemålet blir mer rettferdig, fordi man kan få en «Second opinion» på elevens kompetanse. Samtidig må vi heve tentamenene til det samme nivået slik at elevene får vist kompetansen sin og få den vurdert eksternt i alle fag, ikke bare tre. Gjør vi dette, eliminerer vi dagens dobbelttesting av elevene, da man ikke lenger trenger de eksamensforberedende heldagsprøvene før eksamen. Enkelt, men effektivt.
Ved å erstatte eksamen med heldagsprøver med ekstern vurdering løser man de aller største problemene med eksamen. Elevene får vist kompetanse i alle fag, vitnemålet blir en refleksjon av faktisk kunnskap og man sikrer at karakteren blir rettferdig for alle. I tillegg reduserer man arbeidspresset på elevene og sørger for at lærerne får tilbakemelding på sine vurderinger. Denne løsningen, som vi kaller teksamen, klarer noe mappevurdering og skroting ikke kan. Den forsoner behovet for en mer rettferdig og representativ vurderingsform med en gjennomførbarhet og kontrollfunksjon som alternativene mangler. Det gjør at de i ytterste konsekvens er ugjennomførbare. Teksamen er den eneste gode og helhetlige løsningen på eksamensproblemene. Derfor må vi ha denne eksamensreformen. Nå.
Andreas Hammer Håversen
VG3-elev og styremedlem
Akershus Unge Venstre
VG3-elev og styremedlem
Akershus Unge Venstre