EØS sikrer markedsadgang, norske arbeidsplasser og demokrati. Norge har store interesser i å være med i EUs indre marked og å ha et tettest mulig samarbeid med våre nærmeste naboer i EU. Dette er ikke blitt mindre viktig i årenes løp. Mens utgangspunktet for 25 år siden var økonomisk, er EU gradvis blitt viktigere politisk og geopolitisk. Det er ingen overraskelse at Rødts leder Bjørnar Moxnes er motstander av EØS. I Dagsavisen 4. januar påstår han at EØS truer norsk selvbestemmelse, demokrati og arbeidsliv.
Hvis avtalen er den store trusselen mot demokratiet er det pussig at Norge gang på gang blir kåret til verdens mest demokratiske land og kommer som nummer en på Economists demokratiindeks. Tvert imot er det en stor styrke for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet. EØS er et kompromiss som ivaretar våre behov for å være med i det indre marked samtidig som EU-motstanderne vant kampen mot fullt medlemskap. Moxnes utfordrer dette kompromisset når han vil si opp avtalen.
Utgangspunktet til EU er å løse felles utfordringer gjennom forpliktende samarbeid. Det er lovgivningen som gjør at forpliktelsene faktisk blir omsatt i handling og rettigheter. Det er også lovgivningen som regulerer markedet, noe vi vil tro Moxnes er opptatt av. Thatcher raste som kjent mot EUs sosiale profil og argumenterte med at hun ikke hadde bygd ned staten for å få den gjeninført fra Brussel. Det ga mening for 30 år siden å bryte ned de proteksjonistiske barrierene hvert land hadde bygd opp. Men da måtte også reguleringen av dette indre markedet skje på europeisk nivå. Det sikrer de høye standardene vi har i Norge og Europa på miljø, helse og sikkerhet.
Det er også dette som ligger til grunn for alle de tusenvis av regler som Norge har tatt inn i EØS-avtalen og som Moxnes raser mot. For å være fullt ut deltager i det indre marked må vi ha de samme reglene. Det er viktig for mange av våre eksportbedrifter å ha det samme regelverket på kjemikalier som EU. Det er viktig at matvareindustrien og sjømatnæringen omfattes av veterinæravtalen og reglene for matsikkerhet. Det gjør at de over 170 trailerne som daglig passerer grensen til EU med fersk fisk ikke må stoppe for kvalitetskontroll. Felles regler sikrer sømløs grensepassering. Det vil ikke en frihandelsavtale, som er Moxnes sitt alternativ, gjøre.
Moxnes mener at EUs fjerde jernbanepakke viser EØS på sitt verste. Målet med pakken er å bidra til å styrke jernbanens konkurranseevne slik at passasjer- og godstransport på bane blir mer attraktiv. Dette er ikke minst viktig i et klimaperspektiv. Man skulle tro at selv Rødt ville kunne stille seg bak et slikt mål. Og det er ikke riktig som Moxnes hevder at pakken pålegger oss å stykke opp og privatisere norsk jernbanesektor. Det er ingen krav om at staten skal gi fra seg eierskapet til jernbanen. Det er heller ikke krav om at Norge må ha konkurranse på alle togstrekninger. Vi kan tildele togstrekninger direkte til et jernbaneselskap hvis det på visse vilkår gir best tjenester. Uavhengig av EØS har stortingsflertallet allerede åpnet for konkurranse for persontrafikk, men med strenge betingelser som krav til lisens og tilstrekkelig kapasitet på sporet.
EUs kanskje viktigste fortjeneste er å sikre demokrati og markedsøkonomi i de tidligere kommuniststyrte landene i Sentral-Europa. Det er mulig at Moxnes fremdeles sørger over kommunismens sammenbrudd, men EU har hatt en ekstremt viktig stabiliserende rolle i det nye Europa. Men ikke uten problemer. I Storbritannia var det høye antallet polakker og andre sentraleuropeere en av grunnene til at det ble nei til fortsatt medlemskap. Som Moxnes ganske riktig påpeker, har noen næringer i Norge utfordringer med sosial dumping fordi useriøse bedrifter misbruker billig østeuropeisk arbeidskraft. NHO er helt enig i at vi må slå hardt ned på arbeidslivskriminalitet. Dette er ødeleggende for alle våre seriøse og hardtarbeidende bedrifter. Men løsningen er ikke å melde oss ut av EØS. Tvert imot må vi sørge for at loven følges og at tilsynsarbeidet fungerer. Det er et nasjonalt ansvar.
Mener Moxnes at folk ikke skal få reise fritt innen EU og EØS? Dette er jo en grunnleggende borgerrettighet og en av de fire frihetene. Hvor blir det av solidariteten på tvers av landegrensene? Ved å ta de nye landene inn i EU og EØS har vi skapt vekst og velstand. Skulle Norge stilt seg utenfor dette arbeidet? Når polske arbeidere har fått ta jobber i Norge har vi bidratt til vekst og kompetanse. Mange tar med seg hjem viktige erfaringer og kompetanse som de kan nyttiggjøre seg i oppbyggingen av hjemlandet. Og mange sender penger hjem. Dessuten har den utenlandske arbeidskraften, det være seg svensker eller polakker, vært avgjørende for den gode utviklingen som vi har hatt i norsk økonomi. Særlig i distriktene har arbeidsinnvandringen har stor betydning. Både sesongbetont arbeid i landbruk eller bearbeidingsindustrien er avhengig av tilgangen til arbeidskraft. Byggenæringen kommer nå med bekymringsmeldinger om at mange utlendinger reiser hjem.
Moxnes har rett i at det er nytt liv i EØS-debatten. Men når Rødt påberoper seg å være i pakt med folkeflertallet, kan det være verdt å minne om at Sentios meningsmåling i november viste at 60 prosent er for EØS og 21,5 prosent mot. I en tid med økt proteksjonisme, mindre internasjonalt samarbeid og global handelskrig er det feil å si nei til den viktigste avtalen vi har.