Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP)
Det pågår forhandlinger mellom EU og USA om noe som kalles Transatlantic Trade and Investment Partnership, og dersom de kommer fram til en avtale, vil den etter alle solemerker bli norsk lov, uten at noen kommer til å spørre deg (eller noen andre norske innbyggere).
Det skal altså skapes et felles marked for Europa og USA. Dersom forhandlingene fører fram, noe de sannsynligvis vil gjøre, vil amerikanske korporasjoner kunne saksøke Norge dersom de misliker våre lover.
Stadig flere i Norge er blitt klar over at EØS-avtalen gjør at EFTA-domstolen kan sette til side vedtak fra norske folkevalgte organer. Etter opplegget for TTIP vil amerikanske konserner med sine hærskarer av advokater kunne saksøke norske myndigheter til månen og forbi dersom de mener seg forhindret i konkurransen. Hemmelige domstoler av forretningsadvokater vil kunne overstyre storting eller kommunestyrer og fjerne de lovbekyttelsene de ønskert å fjerne.
Det verktøyet de vil bruke til dette er noe som kalles investor-state dispute settlement ISDS. Med dette grepet løfter man og likestiller korporasjonene (gigantselskapene) opp på nivå med nasjonalstatene og gir dem rett til å kreve kompensasjon dersom nasjonalstatene gjennom sin lovgivning eller andre vedtak på noen måte truer korporasjonenes framtidige profitt.
ISDS brukes allerede for å stoppe lovgivning som tar sikte på å verne naturen eller folks helse.
Argentina innførte prisstopp på energi og vann og nasjonaliserte vannforsyninga. Det førte til at det US-amerikanske selskapet Azurix saksøkte landet under ISDS-regler og ble tilkjent en erstatning som nå er på 220 millioner dollar.
Det canadiske selskapepet Pacific Rim hadde planlagt å drive gruvedrift etter gull i El Salvador. Driften ville ha ført til store utslipp av kvikksølv, så en stor folkebevegelse klarte å hindre prosjektet. Dette førte til at Pacific Rim saksøkte El Salvador for tap av framtidig profitt på 77 millioner dollar.
Hundrevis av selskaper bruker nå ISDS-reglene til å saksøke regjeringer eller true med å saksøke dem for dermed å tvinge fram sin vilje. Avgjørelsene treffes i hemmelige høringer og dommerne er korporasjonenes advokater. Innbyggere eller lokalsamfunn har ingen status i disse prosessene. Det finnes ingen mulighet til å anke avgjørelsene, sjøl om de skulle sette nasjonale lover eller nasjonale domstolsavgjørelser til side. (Det er George Monbiot som tar opp dette.)
[ En av de spanske forhandlerne sier om sine erfaringer med dette systemet: ]
”Når jeg våkner om natta og tenker for denne voldgiften, så slutter det aldri å forundre meg at suverene stater har gått med på investeringsvoldgift i det hele tatt… Tre privatpersoner har fått makt til å overstyre, og det uten begrensninger eller ankemulighet, enhver regjeringshandling, alle rettsavgjørelser og alle lover og forskrifter som parlamentene måtte vedta.”
Det finnes ingen motsvarende rettigheter for innbyggerne.
Det er dette systemet som vil bli innført dersom den transatlantiske frihandelsavtalen blir en realitet.
Og tror du norske myndigheter, enten de er blå eller rødgrønne, vil motsette seg noe sånt? (Nei, du kjenner dem. Du vet at de hopper når EU eller onkel Sam blåser i fløyta.)
Dersom EU skriver under en TTIP-avtale med USA, så blir den automatisk norsk lov, helt uavhengig av hva Norges befolkning måtte ønske.
Les Lori Wallschs artikkel om dette i Huffington Post.
Er du ikke blitt spurt, sier du? Demokrati har ikke noe i dette spillet å gjøre, skjønner du! Dette har ikke vært tema for noen folkeavstemning og aldri vært tema i noen valgkamp. Og en dag kommer amerikanske toppadvokater og saksøker kommunen din for millioner av dollar hvis dere ikke kryper for dem.