Angela Merkel leder nå et forretningsministerium av unionspartiene CDU/CSU og sosialdemokratene SPD. SPD er under sterkt press for å fortsette storkoalisjonen. I harde utspill hamrer Merkels partikolleger løs på SPD med anklager om manglende ansvarsbevissthet fordi partiet vil ut av regjeringen.
Også Tysklands president Frank-Walter Steinmeier, SPDs tidligere kanslerkandidat og mangeårige utenriksminister, legger nå press på sitt eget parti for fortsatt regjeringsansvar. Det er høyst tvilsomt om han lykkes. Styret i SPD vedtok mandag enstemmig at partiet skal fastholde bruddet i regjeringssamarbeidet med Merkel.
Krisen i Tyskland kommer på et tidspunkt da Europa sårt trenger Tyskland som en stabiliserende kraft. Verden er inne i en periode preget av usikkerhet med Trump, Putin og Erdogan, med en voksende høyrepopulisme, og med uro innad i EU, ikke minst med Brexit. Men med bare et forretningsministerium er Angela Merkels handlekraft sterkt svekket. Tysk innflytelse er satt på vent, noe Europa ikke kan tillate seg særlig lenge.
Bruddet i regjeringsforhandlingene kom etter to måneder med sonderinger. Man kom ikke engang til reelle regjeringsforhandlinger. Det skal være oppnådd betydelig framgang på flere områder, blant annet på miljø og klima. Men ikke nok for Fridemo-kratene, FDP. De valgte derfor å bryte forhandlingene med Unionspartiene og De Grønne. Bruddet burde ikke overraske. Allerede valgnatta signaliserte partileder Christian Lindtner svært liten entusiasme stilt overfor en ny periode i Merkels kvelende favntak: «Vi lar oss ikke presse inn i en ny koalisjon», sa han.
Fridemokratenes regjeringssamarbeid med Merkel fra 2009 til 2013 ble en dyrekjøpt erfaring. Valget i 2013 ble en katastrofe som kastet partiet helt ut av Forbundsdagen. Angela Merkel er helt rå når det gjelder selv å ta all ære for alt som går bra, men legger stort ansvar på partneren når det oppstår problemer. Noe også SPD i høyeste grad har fått erfare. Det bør derfor ikke forundre noen at FDP vil bygge seg opp igjen som en sterk opposisjonell stemme i Forbundsdagen heller enn å gå inn i en ny periode som Merkels tidvis usynlige juniorpartner.
Alternativene som nå peker seg ut, er nyvalg eller mindretallsregjering. Ingen av delene synes særlig attraktive. Veien dit er uansett lang og kronglete (se faktaboks). Det er høyst tvilsomt om nyvalg vil løse noe som helst. Tvert imot peker meningsmålingene mot en enda mer umulig sammensetning av Forbundsdagen. Unionspartiene svekkes ytter- ligere og får nå en oppslutning på under 30 prosent, det en ny bunnrekord. Også SPD svekkes ytterligere og ligger under 20 prosent. Småpartiene styrkes, inkludert det ytterliggående høyrepartiet Alternativ for Tyskland, AfD, som til fulle spiller på at de tradisjonelle partiene er ute av stand til å løse landets problemer.
Kan hende er en mindretallsregjering tross alt det minste av to onder. Men det er usikkert om Angela Merkel vil gå inn i en så usikker tilværelse som det en mindretallsregjering innebærer. Hun har klart sagt at hennes mål er å lede en sterk og stabil regjering med en etablert politisk plattform. Hun må likevel selv ta det fulle ansvar for at hun ikke under de nå avsluttede sonderingene klarte å finne en slik plattform, og heller ikke klarte å markedsføre en felles og fengende idé om hva regjeringen egentlig ville oppnå de neste årene.
Forbundsrepublikken Tyskland har aldri hatt en mindretallsregjering. Men det har forekommet på delstatsnivå. Da har løsningen vært at et parti har sagt seg villig til å «tolerere» en slik regjering. Det gir tross alt en viss trygghet, om ikke den trygghet som en etablert koalisjonsavtale gir. SPDs nestleder Andrea Nahles har i tysk fjernsyn antydet en slik mulighet. Om det kan skje, kan eventuelt avgjøres når SPD samles til landsmøte om to uker. Så blir det opp til Angela Merkel om hun er villig til å regjere på et slikt – tross alt – nokså usikkert grunnlag, der hun uansett må vise stor evne til politisk manøvrering i den sittende Forbundsdagen.