Kultur

Durban og klimarettferdighet

India gjorde det klart siste timen i Durban «klima handler om rettferdighet». En viktig oppklaring, da mange rike land synes å ha glemt dette. Rike land har i årevis vært motvillige til å ta klimaansvar, og legger i økende grad skylden over på India

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Kari-Anne Isaksen , dagsavisen.no

India holdt på morgenkvisten søndag et gripende innlegg om rettferdighet. India ba om at Durban-avtalen skulle anerkjenne rettferdighetsdimensjonen, og vise til det viktige prinsippet om felles, men ulikt ansvar. Erik Solheim støttet India i sin tale like etter. EU og India holdt så innlegg hvor de vise vilje til å inngå kompromiss. Jeg trodde at det naturlige kompromisset ville være at India og utviklingsland fikk anerkjennelse av klimarettferdighet i Durban-avtalen ved å gå med på en forhandlingsprosess mot en juridisk bindende klimaavtale. Og at EU på den andre siden godtok en referanse til felles, men ulikt ansvar ved at utviklingsland sa seg villige til å bli med på en juridisk bindende avtale.

Forhandlingene tok pause, EU og India fikk et kvarter på å komme til et kompromiss over Durban-avtalen. Kompromisset ble at den nye avtalen skal være mindre juridisk bindene, enn hva EU og noen andre land hadde sett for seg. Til gjengjeld ble det ingen referanse til rettferdighet. Var altså for mye å forlange at Durban-avtalen skulle anerkjenne prinsippet om felles, men ulikt ansvar?

Prinsippet om felles, men ulikt ansvar er essensielt under klimakonvensjonen, men det blir motarbeidet. Når klimaforhandlingene i Bali i 2007 vedtok prosessen mot en ny avtale (som vi skulle få på COP15 i København), prøvde USA hardt å motarbeide inkludering av rettferdighetsprinsippet og har alltid vært misfornøyd med at det ble stående. I Durban i går fikk verden en ny forhandlingsprosess. Mot en juridisk bindene avtale ferdigforhandlet i 2015, for å tre i kraft i 2020. Jeg vil be Solheim om å huske på støtten han ga til klimarettferdighet søndag morgen i Durban. I årene framover trenger vi rike land som støtter utviklingsland i anerkjennelse av prinsippet om felles, men ulikt ansvar. Vi kan ikke la de minst ambisiøse landene, som USA, få sette premissene. Klimaendringene er vår tids største urettferdighet – og løsningene kan ikke ignorere dette!

Mer fra: Kultur