Debatt

Duker for velferdsprofitørene

De kaller dem «kvinnelige gründere», men i realiteten gir de bort skattepengene våre til kommersielle konserner.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den nye regjeringen dekker bordet for velferdsprofitørene. De kaller dem «kvinnelige gründere», men i realiteten gir de bort skattepengene våre til kommersielle konserner.

I det som måtte forstås som et desperat forsøk på å avlede debatten i valgkampen, snakket Trine Skei Grande og Erna Solberg varmt om «kvinnelige gründere». Store konserner som bit for bit kjøper opp og skviser ut små ideelle aktører, ble til kvinnelige ildsjeler, og fremstilt som en ren velsignelse for velferdssektoren.

Du vet, forretningsfolk som Rolf Tore Andersen, som tjente 215 millioner kroner da han solgte Kidsa-barnehagene. Eller Benn Eidissen og Even Carlsen, som i fjor vår cashet inn 500 millioner kroner da de solgte seg ut av Norlandia. For ikke å glemme milliardær-brødrene Kristian og Roger Adolfsen i Norlandia, som tok ut 102 millioner kroner i utbytte i 2015, eller Einar Magne Jansen, som solgte Espira for rundt 300 millioner kroner til oppkjøpsfondet CapMan (som igjen solgte til det svenske oppkjøpsfondet EQT). Alle sammen forretningsfolk som tjener penger på våre velferdstjenester.

Velferdsprofitører er nemlig ikke kvinnelige gründere, de er investorer som har forstått at det nærmest er risikofritt, og mye mer lukrativt, å tappe fellesskapet for skattepenger, enn å investere i ordinært næringsliv. De kutter i pensjon og lønn for sine (i hovedsak kvinnelige) ansatte for å maksimere profitt. De tjener seg styrtrike på offentlige overføringer, og skviser i raskt tempo ut de ideelle ildsjelene, slik at de får tak i enda flere barnehager, sykehjem og barnevernsinstitusjoner.

Venstre og Høyre brukte i valgkampen kvinnekamp som brekkstang for sine kommersielle venner. Nå har de to partiene, sammen med Frp, formalisert denne valgkampbløffen i sin nye regjeringsplattform.

Regjeringen vil:

• Fremme tiltak som styrker kvinnelig gründerskap og velferdsinnovasjon.

• Hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning.

• Legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.

• Gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.

• Sikre en mangfoldig eierstruktur og barnehager med ulike profiler.

• Videreføre likebehandlingen av offentlige og private barnehager.

«Likebehandling» er kodeord for at kommersielle barnehager skal få like mye penger som de kommunale, selv om de har langt lavere kostnader fordi de, blant annet, gir sine ansatte dårligere pensjon. Det betyr enda mer penger til velferdsprofitørene. «Mangfoldig eierstruktur» betyr ikke at ideelle ildsjeler skal slippes fram. Vi snakker snarere om såkalte kvinnelige gründere, det vil si velferdsprofitørene.

I Sverige, der kommersialisering av velferdssektoren har kommet betydelig lenger enn i Norge, viser en offentlig utredning at det er betydelig mer lønnsomt å investere i skattefinansierte velferdstjenester enn i det ordinære næringslivet. Mens den svenske tjenestesektoren generelt hadde en avkastning på 7,4 prosent av total investert kapital i 2014, hadde de kommersielle velferdsselskapene en avkastning på 13,4 prosent. Det er slike svenske tilstander regjeringen nå legger til rette for her til lands.

Skattebetalerne selv er tydelige på hva de mener om at noen beriker seg på fellesskapets midler. En undersøkelse Klassekampen (av Sentio) har gjort viser at 68 prosent av oss mener det bør bli vanskeligere å ta ut profitt fra drift av sykehjem, barnevern og barnehager.

Nå må en tydelig opposisjon samle seg og sørge for et stortingsflertall som tar ansvar for hva folks skattepenger skal brukes til: Mer til velferd, ikke mer til profitt.

Mer fra: Debatt