Kultur

Du må ikke sove

Det er de «små» tingene vi gjør hver dag i politikken, som fjerner oss fra eller bringer oss nærmere ekstremisme.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I forrige uke møttes de sosialdemokratiske partiene i Brussel for å oppsummere EU-valget. Det er sentrale trekk ved valget i mai, der 170 millioner europeere gikk til valgurnene, som er skremmende.

Den sosiale krisen, mistillit til de etablerte partiene og avmakt har gjort at høyreekstreme og høyrepopulistiske partier vant terreng flere steder. Vi har sett trenden i enkelte land tidligere. Dersom denne trenden forsterker seg i de nasjonale valgene, vil Europa kunne bli drastisk endret. Jobben mot disse kreftene må gjøres hver dag. Også her hjemme.

Bekymringsfullt er ordet som brukes av norske medier og politikere om EU-valget. Men jeg savner en inngående kunnskap om hva slags partier det er som nå har fått økt oppslutning. Ikke minst i Norge hvor EU-valget har fått ufortjent liten oppmerksomhet. Vi må bry oss. Europas framtid er også vår framtid.

De høyrepopulistiske partiene Front National i Frankrike og UKIP i Storbritannia fikk henholdsvis 25 prosent og 27 prosent av stemmene i EU-valget. I Hellas, Ungarn og Sverige fikk de høyreekstreme partiene Gyllent daggry, Jobbik og Sverigedemokratene en oppslutning som peker på at disse partiene virkelig har fått fotfeste. Felles for disse partiene er at de er imot EU og alle dets vesen, og samtidig står for en særlig innvandringsfiendtlig politikk. Eksempelvis skyldes arbeidsledighetskrisen at «de» utenfra kommer og tar jobbene våre. Så lenge ledigheten var lav og velstandsutviklingen positiv, fikk disse utfallene lite gehør.

Valgresultatet og det at kun 43 prosent brukte stemmeretten, er et klart signal om at den etablerte makten i Brussel oppleves som lite relevant for folks hverdag. De klarer ikke å ta nok grep om arbeidsledigheten og den sosiale krisen. EU blir i stedet sett på som årsaken til en massiv og utfordrende arbeidsinnvandring i et arbeidsmarked som flere steder har kollapset. Svaret for mange har vært å stemme på høyre­populistiske og ekstreme partier. Så gjenstår det å se hvilken maktfaktor de vil utgjøre i Brussel.

Bekymringen for at 70 seter i EU-parlamentet nå besettes av høyrepopulister og høyreekstreme bør være enda sterkere når vi ser til de nasjonale valgene. Selv om EU har en overnasjonal innflytelse på medlemslandene, er det de nasjonale myndighetene som sitter på den reelle makten. Forsterker trenden seg i hjemlandene, vil Europa kunne bli drastisk endret. Ta Hellas. Med krisen som bakteppe, hvor hundretusenvis er arbeidsledige, har det nynazistiske partiet Gyllent daggry fått fotfeste. Partiet har gått til valg i hjemlandet på å kaste ut alle innvandrere, sette inn spesialsoldater for å skyte dem som forsøker å ta seg inn i landet ulovlig, og grensene skal minelegges. Partiet er nasjonalistisk og lederne blir ofte sett med hakekors.

Samtidig som flere av lederne sitter i fengsel siktet for drap og kriminell virksomhet, har partiet styrket seg mange steder. I Athen, som hadde lokalvalg samtidig med EU-valget, tredoblet partiet sin oppslutning. Med en ordførerkandidat som er under etterforskning for voldsbruk, oppnådde partiet 16,1 prosent oppslutning i den greske hovedstaden.

På samme måte som nazistene gjorde det på 30-tallet, brukte de kollapsen i tilliten til den politiske ledelsen, høy arbeids­ledighet og en dårlig økonomi som bakteppe for å få med seg velgere. I Ungarn har det ultranasjonalistiske partiet Jobbik stor oppslutning og gjorde et godt EU-valg. Med en politikk for et Stor-Ungarn og harde utfall mot romfolk og jøder, fikk partiet 21 prosent ved det nasjonale valget i april. Det var opp fire prosentpoeng siden forrige valg i 2010.

Sverigedemokratenes ungdomsorganisasjon sprer nå en film som kan minne om nazistenes propaganda på 30-tallet. I filmen omtaler de multikulturalisme og masseinnvandringen som et «sinnsykt eksperiment» som er i ferd med å rive samfunnet i filler. Tittelen er «Europa tilhører oss». I vårt naboland får altså denne politiske bevegelsen nesten 10 prosent oppslutning i EU-valget. De siste målingene foran det nasjonale valget i september viser at Sverigedemokratene er tredje største parti med god margin. I tillegg er det nå etablert et rent nynazistisk parti, Svenskarnas parti, som nå i høst vil stille lister i 30 kommuner ved valget.

Også i store og innflytelsesrike land som Frankrike og Storbritannia, kan det se ut som om de høyrepopulistiske partiene kan gjøre brakvalg. I en meningsmåling denne uka sier for eksempel 86 prosent av dem som stemte på UKIP i EU-valget, at de vil gjøre det igjen om ett år når det er valg i Storbritannia. Mange har beskrevet forrige ukes valg som et protestvalg mot Brussel og EU. Men dette er sannsynligvis også et protestvalg mot de nasjonale regjeringene og etablerte partiene.

De etablerte partiene som har regjeringsmakt, har så langt ikke klart å løse den sosiale krisen folk føler på kroppen hver dag. Det er forstemmende å se at heller ikke sosialdemokratiske partier mange steder klarer å levere på sitt eksistensgrunnlag - gi folk arbeid. Mer enn 25 millioner er arbeidsledige. I enkelte land er 60 prosent av de under 25 år ledige, og antallet fattige stiger dramatisk. Klarer ikke de etablerte partiene å komme med tiltak som gir vanlige folk en framtidstro, vil de høyrepopulistiske partiene blåse ild i gloen som ligger der. Slik kan vi på sikt få et Europa med høyere konfliktnivå. Sporene kjenner vi og de skremmer.

Vi er i aller høyeste grad en del av Europa. Da må vi vite hva som skjer. Og vi må debattere det og ta til motmæle. Selv om vi ikke i dag har en lignende situasjon i Norge, må vi alltid reagere på ekstremisme. Det er grobunn for ekstremisme også her hjemme. Vi trenger ikke gå lenger enn til enkelte nettsteder og kommentarfelt for å se disse holdningene. Selv om de ikke er store, kjenner vi også til flere høyreekstreme miljøer. For snart tre år siden opplevde vi alle hva høyre­ekstremisme i sin verste form kan føre til.

Det er de «små» tingene vi gjør hver dag i politikken, som fjerner oss fra eller bringer oss nærmere ekstremisme. Dersom arbeidsledigheten stiger og den økonomiske situasjonen forverrer seg også her i landet, er vi ikke immune mot en lignende utvikling. Vi kan bekjempe høyreekstreme krefter på minst to måter. Den første er å ta til motmæle. Den andre er å sikre folk en trygg hverdag med små forskjeller og med muligheter for alle.

Mer fra: Kultur