Debatt

Dramatisk og annerledes

I morgen avslutter Stortinget en vårsesjon proppfull med dramatikk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Metoo-kampanjen hang fortsatt som en mørk og truende sky over partiene da Stortinget tok fatt igjen etter juleferien. Alle partier ble rammet. Hardest gikk det ut over Ap, som måtte vrake sin nestleder Trond Giske. Avsettelsen av Giske gikk for så vidt smertefritt. Smerten kom først i ettertid.

Giske-fløyen, for å bruke det uttrykket, klarte ikke helt å forsone seg med tapet av partiets tidligere kronprins. Det utviklet seg til en maktkamp mellom ulike miljøer. Noen driver kampen videre på overtid til stor skade for partiet. En forutsetning for at Ap kan gjenvinne oppslutningen fra tida før valgnederlaget, er at fraksjonene forsones, at ledelsen trekker sammen og at sakene flagges på hel og ikke halv stang.

I motsetning til Ap som tapte velgere på sine metoo-saker, har ikke Høyre tapt oppslutning på sine over 30 varslingssaker. Høyre går ut av vårsesjonen med en solid oppslutning på om lag 27 prosent på snittet av meningsmålingene. Ap har 23,2 prosent i gjennomsnitt. Erna Solberg er langt mer populær enn Jonas Gahr Støre sett med velgernes øyne. For to år siden var det motsatt.

«Gutteturen» i Sp med sjikanøs sexmelding til Liv Signe Navarsete og med nestleder Ola Borten Moe som reiseleder, rystet partiet, men ikke Sps velgere. Snittet på målingene fra Poll of polls er 11,2 prosent for Sp.

Fremskrittspartiet ligger litt lavere på målingene (13,3) enn det partiet gjorde ved inngangen til sesjonen. Det skyldes neppe metoo-kampanjen. I likhet med partileder Siv Jensen har Frps velgere lett for å glemme grove sex-overtramp.

Frp-velgerne har derimot ikke så lett for å glemme at partiets beste kort i valgkampen, Sylvi Listhaug, måtte gå som statsråd. Listhaug-saken hadde gitt regjeringskrise hvis ikke Erna Solberg og Siv Jensen hadde fått Listhaug til å skjønne at hun måtte trekke seg av hensyn til regjeringen.

I likhet med varslingssakene i partiene var Listhaug-saken noe som kom utenfra og inn i Stortinget med stor kraft. Det er historisk at en statsråds innlegg på sin Facebook-side kunne skape så sterke rystelser at det nesten førte til regjeringskrise. Uansett er det få utenom Frps folk som savner Listhaug som statsråd.

Det er vel heller ingen som savner Olemic Thommessen (H) som stortingspresident. Også dette er en sak utenom det vanlige. I alle fall har det ikke skjedd tidligere i Stortingets historie at flertallet avsetter presidenten mindre enn et halvt år etter at han ble valgt. Thommessen har seg selv å takke. Da omfanget av byggeskandalen gikk opp for Stortinget, burde Thommessen ha forstått at han ikke burde la seg gjenvelge som president for en ny periode med et knapt flertall. Thommessen hadde ikke gått av som president med æren i behold, men hadde i det minste vist at han tok sitt ansvar for byggeskandalen.

Stortinget har også fått skandalen i luftambulansetjenesten i fanget. Det ble tidlig klart for alle partier utenom Høyre at helseminister Bent Høie (H) hadde sovet i timen. Ikke hadde han fulgt med på anbudsprosessen og ikke hadde han reagert på advarslene mot å skifte operatør. Det hører med til sjeldenhetene at Stortinget instruerer en statsråd om å gjøre jobben sin. Stortingets bestilling til Høie er at han må løse krisen i luftambulansen. Hvis ikke så bør han få noe annet å gjøre.

Helt på tampen av sesjonen sendte Riksrevisjonen en torpedo mot regjeringen. Den vil først treffe regjeringen til høsten. Men at den har sprengkraft til å senke mindretallsregjeringen er det ikke mye tvil om. Rapporten slår fast at de feil, mangler og svakheter ved sikringen av utsatte bygninger og viktig infrastruktur i samfunnet som Riksrevisjonen påpekte i 2015, ikke er fulgt opp slik Stortinget har vedtatt. Rapporten på 74 sider er et eneste langt anklageskrift mot regjeringen. Rapporten knuser statsminister Erna Solbergs forsikring fra før valget om at terrorsikring av objekter hadde blitt «vesentlig bedre».

Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp) svarte med å bagatellisere kritikken. Det burde han ikke ha gjort. Det vil justisministeren få høre når Stortingets kontrollkomité starter sine høringer av ham, statsministeren og forsvarsminister etter sommerferien. Opposisjonspartiene har allerede reagert sterkt på at regjeringen fortsatt ikke gjør en god jobb med landets sikkerhet. Regjeringen kan vente seg en tøff behandling i Stortinget.

Da Stortinget i fjor behandlet den forrige rapporten fra Riksrevisjonen, fattet flertallet et såkalt daddelvedtak. Det er den kraftigste form for kritikk Stortinget kan komme med uten å uttrykke mistillit. Til høsten kan det ende med et vedtak om mistillit. Saklig sett er det grunnlag for det. Stortinget kan ikke ha tillit til en regjering som ikke prioriterer arbeidet med landets sikkerhet.

Mer fra: Debatt