24/7 gir et tilnærmet døgnåpent tilbud til rusbrukere i Oslo sentrum. Det er mye pent å si om dette, men det utspillet lege ved 24/7, Sverre Eika, kom med i Dagsavisen 14.4. trenger noen motforestillinger:
1. Ifølge Eika kommer han fra sykehjemssektoren hvor pasientene har en helt annen tilgang til «hele legemiddelkatalogen». Men også i sykehjem skal legemidler forordnes etter diagnose og regler for god behandling. Overforbruk av ulike dempende midler, herunder benzodiazepiner, er et betydelig problem mange steder.
2. Eika beskriver erfaring med palliativ behandling hvor det er et prinsipp at man først og fremst skal lindre. Men rusavhengighet er ikke en terminal lidelse. Noen av rusbrukerne i Oslo sentrum har alvorlige sykdommer, men få bør behandles som om de har kort tid igjen å leve. Men det er helt alminnelig akseptert at smerte og angst skal behandles med de nødvendige midlene dersom livet går mot slutten.
3. Eika hevder at retningslinjene for LAR forhindrer behandling av 2.000–3.000 rusavhengige i Oslo fordi det advares mot benzodiazepinbruk. Sannheten er at mer enn 40 % av pasientene i LAR bruker benzodiazepiner. 25 % foreskrives slike midler av lege. Ved dobbelavhengighet forsøker man å avvenne pasienten fra det ene midlet først. Enklest er det å avvenne fra benzodiazpiner før man trapper opp LAR-behandlingen. Noen ganger forsøkes avvenning fra benzodiazepin etterpå ved langsom avvenning. Dette går noen ganger, men ikke ofte. Pasienten blir imidlertid ikke utskrevet om de ruser seg på benzodiazepin.
4. Sambruk er likevel et problem fordi behandlingen blir vanskeligere og resultatene dårligere. Midlene samvirker og mange blir mer ruset. En del pasienter i LAR fremstår som sløvete og forkomne. Disse bruker nesten uten unntak benzodiazepiner i tillegg til LAR-medikament. Slike pasienter får dessuten svekket tankeevne, kontroll og situasjonsbedømmelse. En del pasienter i LAR kommer til skade eller dør ved uhell i trafikken. Disse har mer eller mindre alltid høyt nivå av benzodiazepiner i blodet – om de da ikke bruker alkohol.
5. Både heroin og benzodiazepiner svekker pusteevnen. Det er få som dør i overdose av morfinstoffer alene. Anslagsvis 80 % har også brukt benzodiazepiner, og det kan være vanskelig å bedømme hvilke stoffer som har størst skyld.
6. Det er ikke forbudt å behandle pasienter i LAR med midler mot angst, depresjon og smerte. Slike psykiske vansker behandles imidlertid sjelden hos «oss andre» med benzodiazepinpreparater fordi resultatene er svake og tilvenning kan gi økte vansker. Rusavhengige skal ikke behandles dårligere eller etter andre retningslinjer enn befolkningen for øvrig.
7. Til slutt dette: I intervjuet sammenlikner Sverre Eika antibiotikabehandling og rusbehandling. Dersom penicillin ikke virker, får pasienten et annet antibiotikum. Som Eika ganske sikkert vet, velges i slike tilfeller antibiotikum etter resistensbestemmelse. Det er bakterienes følsomhet som avgjør, ikke pasientens preferanser. Det kan tilføyes at overforbruk av antibiotika for øvrig er i ferd med å bli et alvorlig helseproblem.
Retningslinjer er anbefalinger – ikke lovregler. En lege kan behandle på andre måter enn det som anbefales – så lenge han eller hun begrunner dette i journal og gjennomfører behandlingen forsvarlig. Dersom en lege vurderer at benzodiazepiner er riktig i forhold til en definert lidelse, kan han eller hun foreskrive også til LAR-pasienter. Men dersom en lege foreskriver flere typer benzodiazepiner i høye doseringer sammen med LAR-medikament og lar pasienten ta store doser med hjem, så utsetter legen både pasienten og andre for betydelige farer. Enkelte foreskriver i tillegg også andre typer morfinstoffer. Dersom en slik lege ikke ønsker å drøfte dette med LAR, sender vi bekymringsmelding til Helsetilsynet. Noen av legene vil få innskrenket foreskrivningsrett en tid, enkelte som også har andre problemer, kan miste lisensen. Dette er slik det må være. Men dette gjelder altså ikke dr Sverre som vi i hovedsak har et godt samarbeid med.