Debatt

Drømmen om Europa

Bannons forsøk på å samle europeiske høyrepopulister har mislykkes. Nå prøver Italias innenriksminister på det samme.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Amerikanske Steve Bannon får for tiden mye oppmerksomhet i norsk media. Han er invitert til Bergen i mai i forbindelse med Nordiske Mediedager, og mange er opprørte. Flere har argumentert for såkalt scenenekt. Enkelte har ment at han egentlig ikke er særlig viktig, og at som med monsteret under sengen, forsterker man hans makt ved å gi ham oppmerksomhet.

Bannon er den tidligere bankmannen, mediesjefen og filmprodusenten som tok over ledelsen for Donald Trumps valgkampanje i august 2016. Frem til sommeren etter var han Trumps sjefstrateg i Det hvite hus. Bannon hadde lenge drømt om en amerikansk versjon av den europeiske høyrepopulismen. Med Bannon på laget ble Trumps agenda om nasjonalisme og anti-globalisme tydeligere. Sommeren 2017 ble Bannon imidlertid kastet ut av administrasjonen på grunn av interne uenigheter. Forholdet til Trump er nå kjølig. Trump uttalte sågar i fjor at det eneste Bannon egentlig gjør godt, er å fremstille seg selv som viktigere enn det han egentlig er.

Siden sommeren 2018 har Bannon fått mye oppmerksomhet for «Bevegelsen», et forsøk på å samle høyrepopulistiske krefter i Europa. Når Bannon nå er i europeisk og amerikansk media – og det er han ofte – er det stort sett på grunn av det arbeidet. Bannons uttalte mediestrategi har lenge vært å nå ut til såkalt «mainstream» media. Han mener Republikanerne i USA har beveget seg i ekkokamre, og at det er langt viktigere å nå ut til sine meningsmotstandere. Opplegget i Bergen og den oppmerksomheten det får passer dermed strategien hans godt.

Da «Bevegelsen» ble lansert i 2018 var det med betydelig fanfare. Bannon gjorde et stort poeng ut av at høyrepopulistene i Europa var altfor uorganiserte. Han skulle selv utgjøre «den globale infrastrukturen for den globale populistiske bevegelsen». Bevegelsen skulle bruke opptil 50 millioner dollar i forkant av valget til Europaparlamentet mai 2019, ansette 15 medarbeidere og være en valgkampsentral for høyrepopulister.

Per dags dato har de imidlertid kun én ansatt, og en planlagt samling i november 2018 har blitt utsatt flere ganger.

Arbeidet går med andre ord ikke som planlagt. Grunnleggeren av Bevegelsen, den belgiske advokaten Mischaël Modrikamen, mener hans partner undervurderte forskjellene mellom å drive populistisk kamp i ett land (USA) kontra 27 land med forskjellige språk og politiske tradisjoner. Andre høyrepopulister har påpekt at Bannon manglet pengene, og europeiske valglover var et hinder. Dessuten var europeerne lite interesserte i at en amerikaner skulle lede deres kamp. Den kampen spriker riktignok i flere retninger, men nasjonal suverenitet er et fellestema.

Bannons store ego har nok også vært en utfordring. I en politisk bevegelse som er preget av idealisering av tradisjonell maskulinitet og viril handlingskraft, utgjør Bannons ønske om å selv være i sentrum en trussel. Det samme var tilfellet i forholdet mellom Bannon og Trump. I tillegg har europeiske høyrepopulister tidvis ulike interesser, blant annet i den økonomiske politikken og i forholdet til Russland. Selv om en europeisk høyrepopulistisk storsamling er hypotetisk mulig, er det altså også flere ideologiske og strategiske hindre.

Én av de mest positive til Bannons «Bevegelse» var Italias innenriksminister Matteo Salvini. Tidligere denne måneden ble det kjent at Salvini har etablert en ny allianse i Europaparlamentet, titulert «Den europeiske alliansen av folk og nasjoner». Planen er at alliansen skal forene europeiske høyrepopulister på tvers av 3-4 eksisterende grupperinger. Målet er ifølge Salvini å «vinne og endre reglene i Europa». Målet er altså ikke å melde seg ut av EU, men endre EU innenfra.

På grunn av Brexit vil to av de eksisterende høyrepopulistiske grupperingene i Europaparlamentet, ECR og EFDD, stå overfor store endringer. Nå som ungarske Fidesz er suspendert fra det Europeiske Folkepartiet EPP, er det bare tre høyrepopulistiske grupperinger igjen. Den tredje er ENF, hvor blant annet Salvinis parti Lega, franske Rassemblement National og det østerrikske Frihetspartiet er organisert. Hvis de lykkes i å samles i en større allianses, vil de kunne bli en av de største grupperingene i Europaparlamentet.

Hva skjer så med Bannon? At Bannon ofte overdriver sin egen rolle er hevet over enhver tvil. Samtidig ligger det åpenbart en stor makt i evnen han har til å mobilisere media. I tillegg har han unik politisk teft og karisma, selv om mange også finner ham politisk motbydelig. Man skal ikke utelukke at Bannon vil kunne lykkes med noen av sine grandiose prosjekter. Bannon har klart grandiose ting før, både med det høyreradikale medieprosjektet Breitbart og med påvirkningen på Trumps valgkampanje og politikk. Dessuten får han åpenbart allerede til noe av det han ønsker mest – oppmerksomhet.

Mer fra: Debatt