Du aner fred og ingen fare, du åpner ytterdøra. løfter opp dagens aviser og der står sjokkmeldingen, det aller siste fra den menneskelige navles innerste, mørkeste krok: «Rått, urenset vann er den nye helsetrenden». Kaffen uten filter vokser som muggent brød i munnen.
Det er den rosa næringslivsavisas glansede fredagsbilag D2 som kan bringe en ti-siders (10!) reportasje om, hold deg fast, – rått vann. I motsetning til kokt, stekt, strålet, fritert, rørt, syltet og raket vann, må vi tro. Vi snakker om vann i sin naturlige form. Vann fra en kilde i fjellet eller skauen. En forsinket 1. april-spøk, kanskje?
Vi skal selvsagt til Amerika. Der det råe vannet skal ha gunstig molekyær struktur og sunne bakterier. Vi møter en helsecoach fra Los Angeles som hver måned får tilkjørt (selvsagt) 45 liter vann til en pris av 27 kroner per liter. Hun sier til D2s reporter: «Jeg føler meg bedre når jeg drikker dette vannet. Mer hydrert», sier hun og poserer med rød leppestift foran sin dispenser. Hun håper at det råe vannet «vil bli spredt ut i verden». Vann fra springen er vannets fastfood, sier en annen entusiast foraktfullt.
Det får en til å tenke, når hadde man sist den gode følelsen av å være hydrert?
På Toten møter D2 en norsk kvinne som kan FØLE vannets påvirkning selv uten å ha smakt det. Det er helt rått.
Men det råe vannet måtte jo komme. Det aller siste en stund for den stadig framoverfamlende, selvmasturberende middelklassen var rå mat, raw food. Det kom utrolig nok bøker om at menneskene nå kunne spise mat uten å koke den. Ispedd litt halvreligiøs se lyset-svada klarte man å gjøre det vi alltid har kalt råkost eller salat til noe helt nytt og trendy. Så kom (D2 med) det enda mer siste, nemlig rå melk. De skrev om heltene som distribuerte rå kumelk i hemmelige nettverk utenfor myndighetenes kontroll og varmebehandling. «Internasjonalt blir rå melk hyllet for sin helsebringende effekt og for sin gode smak; kremet, fyldig og rund, litt gul i fargen, og med en distinkt smaksavslutning av mineraler og salt», skrev D2. «En melkebølge skyller over landet». Bølge og bølge, tenker jeg. Tipper de drikker TINE i dag, hele bunten.
Jeg kunne harvet i vei om steinaldermat, urkorn og quinoa. Og tarmskylling. Men jeg orker ikke.
Men det er også litt forvirrende at det nå er rått vann som skal rense og helbrede oss. For det er da ikke så lenge siden D2 hadde en reporter i New York og et kobbel med fotografer og skrev om «drikken som kan kurere alt»? Det var ikke rått vann, men «The Master Cleanse». Da var det «to spiseskjeer sitronsaft, to spiseskjeer lønnesirup, 1/10 teskje cayennepepper og 2,5 desiliter renset vann» som gjaldt og det ble lovet vekttap, klarere hode, renere hud og mer energi. Det er ikke rart man føler at man ikke henger med i springene.
Rått vann er ikke siste skrik. Det er den siste hysteriske dødsrallingen. Med jakten på rått vann har den mette, stinne og snart – må vi tro – utørste middelklassen nådd sitt endepunkt. Verden, jorda, livet er rundet som et spill du har kommet til slutten av. Det er over nå. Alt er gjort. Game over.
Må ikke dette også være siste dråpen i D2s jakt på smale, sære, new age-inspirerte helsetrender fra USA som ikke på noe vis har noe som helst med den virkelige verden å gjøre, og som på toppen av det hele er uredelig framstilt som «bølge». Ikke prøv å fortelle oss at dette er relevannt.