Debatt

Drømmen om DDR

30-årsjubileet for Murens fall står for tur. Fatter lengter tilbake.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En kveld denne uka tikket det inn et bilde fra fattern (71) på mobilen. Han hadde sikkert lagt inn atter ei økt i den evige ryddesjauen i gamle bøker og kommet over et eksemplar av en klassisk reisehåndbok fra danske Politiken forlag. Bilde av den ble sendt meg en sen, ettertenksom kveld. Han savnet DDR. Kanskje var det markeringa av øst-favoritten Rosa Luxemburgs død denne uka som kilte underbevisstheten hans.

«Turen går til DDR» sto det i den klassiske røde ramma på omslaget. Boka er ikke lenger å finne på landets folkebibliotek, det er jo ingen grunn til at den skal fylle opp hyllene 30 år etter at muren falt og landet forsvant. Eller kanskje nettopp derfor? Død som reiseguide, men likevel en viktig samtidig kilde.

Redaksjonen i boka var avsluttet 1. mai 1987, med en tilsynelatende evighet som horisont. Men med fete typer uthevet i teksten kan man lese om mange forbud. «Det er forbudt at indføre vestlige aviser, tidsskrifter og bøger (med visse undtagelser), vestlige grammofonplader, kassetter og bånd». På lista over ting som var forbudt å ta med ut finner vi interessante ting som sukker, uniformer, tekstilvarer, sko og lydbånd. Tekstilvarer altså, i sin alminnelighet! Å lese en guide om DDR er som å lese science fiction i revers.

Dette er jo en turistguide, så la oss dvele litt ved det å være nettopp turist i kommunismens paradis. Skulle man til DDR som campingturist, måtte man i tillegg til visum kjøpe verdikuponger før innreise, som igjen måtte veksles om ved grensen hos DDRs statlige reisebyrå. D-markene må brukes til camping- og parkeringsutgifter – og kan IKKE refunderes. Shopping? Kan gjøres i spesialbutikker, i såkalte Intershops, der vestlige turister med vestlig valuta kan kjøpe vestlige varer som ellers ikke er tilgjengelig. Andre tips til shopping ellers er tresløydprodukter, glasskunst og porselen fra Meissen. Sistnevnte fås kun i to spesialforretninger i Berlin. Det advares om at motetøy er dyrt og «særdeles avanceret». Og NB, det anbefales å ta med film til kamera hjemmefra. Det hadde vært vanskelig å få med seg familien hit i dag, må vi kunne oppsummere med.

På gangdøra hjemme i barndomshjemmet hang en plakat med tittelen «Pyramid of Capitalist System» (motiv fra 1911). Øverst var det en pengesekk og nederst, bærende på den ruvende pyramiden med kongelige, geistlige, soldater og borgerskap, var det arbeidere. Jeg lurte fælt på hva det var for noe. Kapitalisme? Hjemme hang også Rosa Luxemburg-plakater og et østtysk flagg. Og på hytta sliter vi fortsatt med en fryktelig østtysk lås. Og en eske med østtyske spiker.

I meldinga fra fatter (71) sto det «Savner det. Da var fokuset klart og tydelig». Han savnet DDR. Helt sikkert ikke det boka beskriver, eller spikerne eller den totale ufrihet de stakkars menneskene levde under. Ikke staten DDR, men tilstanden, vil jeg tro. DDR er med 30 års harmoniserende distanse et uttrykk for en orden som er borte. Jeg skjønner han. Det moderne samfunnet er ikke lett å favne, verken intellektuelt eller følelsesmessig. Det er forvirrende tider.

Todelingen, øst og vest, oss og dem, kaptalister og kommunister, kunne alle forholde seg til. Den ga struktur, mens mange i dag føler at alt flyter. I kampen mellom ideene, lå også en retning og en drøm om framskritt, om at de liberale, demokratiske idealene skulle vinne. De vant, heldigvis, men mye svant også hen.

Mer fra: Debatt