‘Domestic Extremist’ som endestasjonen for terrorløgnene

Blant de mange som er skeptiske til den amerikanske presidentmaktens tyveri av myndighet på bekostning av folket og i åpen strid med Grunnloven, er mange også ytterst skeptiske til om muslimer i det hele tatt angrep USA ved hjelp av kaprede fly høsten 2001.

Men angrep via kaprede fly og kontrollerte rivninger ved hjelp av parafin var åkkesom den offisielle forklaringen på det som skjedde i Statene denne dagen. Og har man først sagt A, så må man stå i det og si B også. I dette tilfelle føre en rabiat bombekrig og et sinnssykt okkupasjonsregime i en rekke av de (liksom) mistenkte og ikke-mistenkte landene, med hundrevis og kanskje tusenvis av «mistenkte terrorister» derfra i konsentrasjonsleire i over et tiår, uten tiltale, lov eller dom.

Så mange som 2—3 millioner muslimer kan være drept i dette folkemordet eller holocaustet — trolig enda flere. Det er det virkelig store holocaust-tabuet idag, det ingen må snakke om og langt mindre skrive om i avisene. Og like fullt kan det tenkes at dette avsindig rasistiske fokuset på muslimer bare var en gigantisk avledningsmanøver — et triks som skulle skjule den egentlige bevegelsen — det store ranet av makt fra folket ved valg.

Når vi nå i Vesten — etter «den innenlandske ekstremisten» og «selvradikaliserte soloterroristen» Anders Behring Breivik og hans angrep 22/7 for to år siden — har fått på plass alle de siste oppdateringene av terrorlover fra Amerika — omtrent som en Android-telefon eller et iPad-brett henter ned oppdateringer fra Google Play eller App Store — er det Homeland Securitys fokusskifte til 'domestic extremists' som ser ut til å være konklusjonen på det hele.

Breiviks massaker på Utøya var nødvendig for å få på plass disse siste oppdateringene. Han passer som hånd i hanske til Tanketerrorloven PST ba om i april 2011, og Tanketerrorloven PST ba om i april 2011 passer som hånd i hanske for å håndtere folk som Breivik. Uansett hvor mange artikler Sannhetsministeriet pålegger massemediene å slette om dette.

Den innenlandske ekstremisten er en ideell fiende for staten å sitte igjen med når den omsider legger muslimjakten på hylla. Først og fremst fordi han er overalt og ingensteder. Det eneste vi vet om ham, er at han befinner seg innenlands. Kanskje flikker han akkurat nå på en formulering i bloggen sin? Slår opp i en online-ordbok for å sjekke om man kan si ‘domestisk’ på norsk?

Den domestiske ekstremisten må passes på av staten 24/7. Om han nettopp har giftet seg og fått tre små barn å ta hånd om, som han bygger på huset for, er det ingen hindring i og med at han er en domestisk ekstremist. Han mener andre ting enn Sannhetsministeriet. Og mange av disse meningene ytrer han i bloggen sin.

På det farlige internettet har denne domestiske bloggeren og selvradikaliserte ekstremisten lesere, som utgjør hans nettverk. Dette er livsfarlig. Ulikt de tradisjonelle avisene, som nesten ikke har lesere igjen under 50, er bloggleserne trofaste. De abonnerer gjerne, og kommenterer bloggen til den domestiske ekstremisten.

Men det er ikke bare den domestiske ekstremisten som må passes på av staten 24/7. Alle som bor i dette landet — i alle land i det frie Vesten — må overvåkes på mail, telefon, SMS, skype og web, og helst også med lyd- og bildeovervåkning i hjemmet, i tilfelle han slår av alle dingsene sine — eller slipper opp for kontantkort.

Det er det som er det fine for staten. Alle kan nå regnes som mulige domestiske ekstremister! Er de ikke blitt det enda, er det sikkert ikke lenge igjen. Staten må derfor være i forkant, og følge med på når han står i fare for å begynne å tenke domestisk ekstreme tanker. Og tenker han fx tanker om å brenne kirker, domestisk, kan staten arrestere ham for fengsling i flere tiår neste gang han kjøper en lighter eller en fyrstikkeske.

Du trenger ikke lenger gjøre noe i dette nye, brave terrorregimet. Det holder lenge at du tenker litt på det.

Først kom de for å ta kommunistene,

men jeg protesterte ikke

for jeg var ikke kommunist.

Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,

men jeg protesterte ikke

for jeg var ikke fagforeningsmedlem.

Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,

men jeg protesterte ikke

for jeg var ikke jøde eller sigøyner.

Så kom de for å ta de homofile,

men jeg protesterte ikke

for jeg var ikke homofil.

Da de kom for å ta meg,

var det ingen igjen som kunne protestere.

(Pastor Martin Niemöller, tysk prest og fredsforkjemper under og etter Hitlers nazi-regime)