27-06-2011

Diplomaters immunitet

Hvor ofte lar avisene den politiske og institusjonelle eliten komme til orde sammenlignet med brukere eller andre representanter for menigmann?

I verdens rikeste land

Pressens dekning av velferdsstaten 1969–99ANN-HELÉN BAYJO SAGLIENorsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldringNOVA Rapport 25/2003Hvor ofte lar avisene den politiske og institusjonelle eliten komme til orde sammenlignet med brukere eller andre representanter for menigmann? (s. 44)

Mens medienes forhold til de andre statsmaktene har vært preget av åpenhet og samarbeid, har forholdet til embetsverket vært preget av en«lang og seig drakamp»…

For journalistene synes bildet å ha vært at departementstjenestemennene er like redde for offentlighetens lys som trollene er redd for sollyset.


Når pasienter eller klienter føler seg dårlig behandlet av velferdsapparatet, vil mediene gi kilden til misnøyen et navn og et ansikt – den ansvarlige tjenestemann skal frem i lyset.

Det er de som tar beslutningene, derfor må de også omtales og røykes ut (…) http://bit.ly/lxJ8tu

Flotte ord på på papiret, men der stopper det også opp.

Kunder av Nav som systematisk har blitt trakassert, blir tiet ihjel og effektivt eliminert etter varsling og forvises med sine historier til blogger og debattfora.

Journalistene tar ikke tak i forholdene med ildtang:

http://sommer17.wordpress.com/

Ignoransen og kneblingen bidrar til at systemet tar ytterligere vare på seg selv, da de som allerede ligger nede der de befinner seg i det ytterste behov for bistand som aldri kommer, således og uvergelig blir betraktet som en slags pariakaste.

Avsløringer om grovt misbruk av makt som den “meningsbærende” presse konsekvent bestemmer seg for og ikke kringkaste, vil uvergelig og etter som tiden går, lede til en ufarliggjøring av overgrepene. En bagatellisering av utenkelige tilstander og en effektfull farlig villedende psykologi, som suggererer det hele dit hen, at tilstandene er som de skal være.

Alt for lenge har mennesker lidd under farlig inkompetente aktører som – med frie tøyler under vanntett beskyttelse som bare kan sidestilles med diplomaters immunitet velger å “herske” og spre maktesløshet hos store deler av befolkningen uten at deres identitet blir avslørt i media.

Og de sitter sementert i sine stillinger på permanent basis, og er spent umulig å få byttet ut.

Maktapparatet oppretter og tilpasser slett ikke adekvat oppfølging til de som trenger det, eller stiller med påkrevde og troverdige internkontroller av et mange ganger ondsinnet og ugjennomtrengelig “hjelpeapparat” der mange oppsiktsvekkende uegnede og regelrett dumme komponenter regjerer, som indirekte har brede fullmakter samt uoffisiell tillatelse til å nedverdige, ydmyke og undertrykke “bølingen” der ute på ubegrenset kreativt vis ut fra dagsform og humør.

Det er realitetene.

Et hvert menneske som arbeider i vårt hjelpeapparat er både ansvarlig for, og pålagt og utføre sitt yrke med faglig forsvarlighet, etikk og moral.

Hvis disse - helt på egenhånd eller under “tvang” fra sine overordnede om å effektuere vilkårlighet og andre former for sanksjoner stilt overfor varsling eller innsigelser mot høyst urimelige vedtak, når de med vitende vilje og klart forsett velger å trakassere og sjikanere personer som befinner seg i en svært utsatt posisjon der de ber om bistand for diverse former for myndighetsmisbruk – det være seg både på kunde eller ansattsiden, må konsekvensene være at de ansvarlige for en slik form for "oppfølging" blir stilt til ansvar for egen agering.


Ansatte som velger og ikke rette seg etter Norges Lover og etatens retningslinjer og overordnede føringer som de er ment og arbeide ut fra i et hvert henseende med uttrykkelig plikt til å ivareta styrkeforholdet mellom partene på best mulig måte, vil med vitende og vilje være med på – i ytterste konsekvens, og utføre forbrytelser i den offentlige tjeneste.

Jeg viser med dette til Straffeloven

Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)Det følger av straffeloven 1902 § 123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling. Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe. Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.

Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg (...)

http://bit.ly/dERX7U

Alle ansatte i statlig og offentlig sektor, helt fra de “på gulvet” til mellomledere og helt opp til øverste ledelse har et like stort ansvar når de velger å begå lovbrudd som de både samlet og hver for seg er villige til å gjennomføre.

Det er både feigt og uholdbart å skylde på “systemet”, og jeg gir et utdrag fra følgende bloggpost der leder for Fattignorge kommenterer

Hvordan står det til på våre sosialkontor?:

(…) Fra FO og sosialtjenesten rettes det kritikk til foreningen fordi vi har gått ganske kraftig ut mot enkelte sosialarbeidere som vi mener har begått saksbehandlingsfeil eller tjenesteforsømmelser. Vi har også gått til noen politianmeldelser, men disse er henlagt som ikke straffbare. Kommunen sa i en pressemelding at sosialarbeiderene var “frikjent”, men det er en misforståelse.

Disse vedtakene ble gjort om, slik at det er en innrømmelse av saksbehandlingsfeil.

Det sies også at vi bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderene.

Vi har forsøkt å få en dialog med sosialtjenesten og den enkelte sosialarbeider, uten at det har lykkes. Vi inviterte også til en uformell aften både med medlemmer av FO og Delta, uten at det kom noen på disse møtene.Vi mener at FO må gå inn i denne saken på en langt mer offensiv måte. Det synes naturlig at FO på eget initiativ setter opp et møte mellom sine medlemmer og Foreningen Fattignorge.

Vi er av den oppfatning at det faktisk er slik at den som fatter et vedtak må være ansvarlig for det og kunne stå for det.

Det er ikke systemet som er den faktiske saksbehandler.

Derfor mener vi det er viktig å sette søkelyset på de vedtak som fattes. Vi vurderer heller å trappe opp markeringen av at det er den enkelte saksbehandler som må være ansvarlig for egne handlinger.

Vi kommer aldri til å slå oss til ro med at det skal være slik at ansvaret for vedtak som får stor betydning for den enkelte vanskeligstilte skal pulveriseres (…)

http://bit.ly/9L4i42

Vi er alle i stand til å foreta valg, og spesielt de som har ansvaret for å ta vel imot de av oss som har behov for bistand av ulike slag, bør være seg særdeles bevisste på at de til en hver tid må forvalte sitt embete med sunt skjønn.

Men "brukere" og "klienter" som innbyggere i vårt ganske land så upersonlig og kalkulerende er redusert til, blir undertrykt som aldri før.

Honnørordene hagler tett i “det offentlige rom” fra nøkkelpersoner med høyt lønnede rådgivere som skriver deres manus, der hykleriet i ettertid kun debatteres ut i runddans og tåke av diverse “godkjente meningsbærere” som mange ganger flyr i strupen på hverandre og slår alle poeng ihjel – med det resultat at ingenting endres.

22.10.2009 gikk 33 organisasjoner med 750.000 medlemmer ut og krevde sosialhjelpssatser på SIFO-nivå.

Nesten to år etter at kravet fra så mange mennesker ble satt frem, har dette ikke blitt oppfylt. Saken er den at makttoppene rett og slett vil ha det slik!De har makt til å skape de endringene de ønsker og penger er ingen hindring når prioriteringer som gagner egen velferd og posisjoner følges opp, så sosialkriminaliteten er styrt og villet.

Fra “Kunnskap og makt”:

“En ting er å lage et opplegg for bekjempelse av fattigdom som myndighetene ikke vil/ikke klarer å gjennomføre på grunn av lojalitet til, eller motstand fra, aktører som har interesser i at det ikke blir gjennomført. Da kan vi med Rule og Weiss si at det ikke er kunnskap ”vi” mangler for å løse problemet, men vilje og/eller makt” !

Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9

http://bit.ly/95tktn

Ikke minst er denne informasjonen viktig å få med seg:

NAV bedømmer

Det er opp til saksbehandlere i NAV å vurdere om sosialklientene trenger mer penger enn minstesatsen politikerne har gitt dem:

Norske sosialklienter kan ikke bruke stemmeretten sin i kommunevalget for å få mer penger, siden alle partier i kommune-norge gir omtrent 5200 kroner i minstesats

http://bit.ly/iQUaL8

Men når Nav Arbeid driver og sender flere kunder på sosialen og et stort antall sosialarbeidere viderefører og vedlikeholder den absolutte vilkårlighet og herjing med borgere i dette landet fordi de kan – på grunn av det oppsiktsvekkende fravær av rettssikkerhet som borgere satt i denne situasjonen innehar, så må sosialhjelpssatsene heves øyeblikkelig inntil lovbruddene blir tatt på alvor og reell kvalitetssikring foreligger!

I dag er "klagemuligheter" kun et spill for galleriet, hvilket denne kronikken så godt som noen belyser:

Mindre makt i denne sal?

I en kronikk i dagens utgave av Klassekampen tar Rothstein et knallhardt oppgjør med det han kaller «byråkratienes ideologiske kamp». Sentralt i tesen hans står «den svenske modellens fall», og opprettelsen av en rekke nye ombudsmenn som Rothstein mener driver ideologisk kamp for ulike sektorinteresser.

http://bit.ly/gLzhGp

Videre må man få på plass lover om strenge sanksjoner mot overordnede beslutningsledd som har brukt opp tabbekvoten for lengst, men som allikevel av en eller annen grunn sitter trygt og innehar vide fullmakter til å gjøre det de til en hver tid finner for godt for å ødelegge for en velfungerende samfunnsstruktur i dette landet.

Å innføre faktiske konsekvenser for lavpannet vilkårlighet og betydelige unnlatelser hva gjelder å bistå mennesker i nød med en idiotisk form for nytale som ingen mening gir, er det eneste som kan redde stumpene.

Vi må ta tilbake det folkelige rett på sak språket, der elite og allmue kan kommunisere på en måte alle forstår og kan relatere til, med vanlig høflighet anstendighet og sunn fornuft, der loven om å ha i mente det ujevne styrkeforholdet mellom partene faktisk og reelt blir etterlevd og tatt hensyn til.

Uegnet personell i Nav har for lengst lagt seg til en hurramegrundtgal goddag mann-økseskaftlei, som debatter og blogger nå flommer over av kommentarer om at minner om sinnsvake parodier.

Til og med de enkleste selvfølgeligheter som innebærer vanlig anstendighet og åpen og saklig kommunikasjon, ligger i dag godt begravet bak definisjonsmakten og kapitalens depriverende “logikk” og uvettige overstyring, der borgernes rettigheter til stadighet blir krenket på det groveste. De største privilegier går til de av oss som har fått makten til og definere språket, men som unnlater å forvalte det krevende og viktige embetet de er betrodd med påkrevd etikk, moral og vanlig anstendighet.

Grenser tøyes og flytte sakte men målbevisst og sikkert av uegnede elementer som dessverre har kommet alt for lett til makt men som ikke har noe å bestille i nøkkelposisjoner som krever absolutt faglig forsvarlighet og fornuftig skjønn, til det punkt at lovgivningen blir latterliggjort og svinet til på en måte som gjør at all tillit og respekt forsvinner – permanent.

Jeg siterer igjen NAV- tillitsvalgt Jens Jensen som kunne opplyse om at det var mange NAV- ansatte som har sluttet etter reformen, slik at de har måttet hente inn veldig mange nye “rett fra gata“!

"Disse har ikke noen spesiell kompetanse, der 3- årig utdanning var nødvendig å inneha forut for dette arbeidet FØR NAV- reformen.

I tillegg blir de nye medarbeiderne gitt svært lite opplæring, noe som medfører lengre saksbehandlingstid og dårligere kvalitet (...)"

http://bit.ly/gUOpHb


Dette stemmer dårlig overens med Regjeringens garantier i Soria Moria-erklæringen:

Regjeringen Stoltenberg:

“Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid.

Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling”.

Fra: “Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09″

http://bit.ly/arf0fo

Ukrenkelige lover og dyder har for alltid gått tapt.


Jeg siterer Thomas Aquinas: «Den menneskelige lovgivning får bare karakter av lov i den grad den er i samsvar med fornuften; hvorav følger at den har sin autoritet fra den evige lov.

Men i den monn den avviker fra fornuften kalles den ond, mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold (…)

Videre påligger det nå styresmaktene å skape en tingenes tilstand hvor hver enkelt borger med letthet kan hevde sine rettigheter og oppfylle sine plikter. For erfaringen viser oss at dersom myndighetene ikke foretar visse egnede inngrep på det økonomiske, sosiale eller kulturelle område, risikerer man – ganske særlig i våre dager – at ulikhetene mellom de enkelte medlemmer av samfunnet stadig vokser, slik at den enkeltes rettigheter forblir uten virkning og det blir ugjørlig for ham å oppfylle sine plikter (…)

http://bit.ly/hwCu31

Politikerne har - med sine konsekvente unnlatelser av å ta allmennhetens krav til følge om et anstendig livsopphold på SIFO-nivå, sunket ned på et nivå som umulig kan inngi respekt og tillit.


De som er rammet av lovbruddene har heller ikke muligheter eller midler til å forsvare seg mot hverken meningsløse tiltak de mot sin vilje blir stuet inn i hos Nav, eller mot de sjokkerende holdningene og den utbredte treneringen og fornedrelsen de blir møtt med fra enkelte aktører som synes strategisk plassert i sine stillinger med kun et mål for øyet; å “holde bølingen i sjakk“ - ikke og hjelpe dem videre, noe de i såfall ville ha behøvd økonomiske ressurser for å kunne gjennomføre.

De er unntatt de fleste menneskerettigheter som eliten tar som en selvfølge, og er ufrivillig tvunget til å bruke alle krefter på og forsøke og klare å overleve på et eksistensminimum fra dag til dag med sykdommer og inkassokrav.

De er attpåtil og kontinuerlig tvunget til å leve under den belastningen det er å til stadighet møte stengte dører, tankeblåste “Det-gir-jeg-fullstendig-blaffen-i-og-vil-bli-kvitt-deg-så-raskt-som-overhodet-mulig”-økseskaftfraser fra enten aktører med særdeles oppsiktsvekkende usunne holdninger eller ukyndig personell med liten eller ingen forståelse av lovverk og stillingsinstruks, inneha sterkt begrenset ytringsfrihet, og erfare et intrikat maktmisbruk som kan holde på i evigheter, regelrett avskåret fra å kunne ta i bruk rettsapparatet i de aller fleste tilfeller.

Skal vi fortsette å ha det slik?

Ondskapen i byråkratiske organisasjoner http://bit.ly/edArzz


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!