I februar var det en stor antivoldsmarkering på Holmlia.
Vis bildetekst
Foto: HEIKO JUNGE/ NTB SCANPIX

Dette er våre ungdommer

Ungdommer som havner på utsiden trenger at storsamfunnet stiller opp for dem, ikke å bli møtt som "drittunger", "pøbel", "søppel" og "avskum".

Ungdom involvert i voldshendelser i Oslo sør og øst har stått sentralt i media de siste månedene. Samtidig har politiet i Oslo kommet med en ny rapport som viser økning i ungdomskriminalitet. Både for offentligheten og for alle som kommer i kontakt med ungdommene, er det viktig å huske at kun noen håndfuller unge har vært involvert i konfrontasjonene med Natteravnene. Enda færre har kastet stein. Antallet som har vært involvert i andre voldshendelser og grov kriminalitet, er også begrenset.

Rapporten fra politiet angir at det er en gruppe på 151 unge gjengangere som står for mange av de straffbare forholdene begått av de under 18 år. Flere av de kriminelle forholdene er alvorlige, men de er på ingen måte representative for ungdom flest. Langt flere ungdommer i disse bydelene, særlig de med minoritetsbakgrunn, rammes av fordommene som virvles opp. Heller enn å bli betraktet som norske ungdommer, og som våre ungdommer, gjøres de til eksempler på alt noen mener er galt med innvandring.

Få flerkulturelle ungdommer vokser opp uten å ha følt på at en del mennesker ser på dem som annerledes på grunn av hvor i Oslo de kommer fra og hvordan de ser ut. De kan være skole-ess og idrettsutøvere. De risikerer uansett at assosiasjonene hos en del, går til forestillinger om problemungdom, og i verste fall til fiendebilder. Slike fordommer får konsekvenser for livskvalitetene og mulighetene til mange av ungdommene. En av de mest konkrete, er at jobbsøkere med flerkulturell bakgrunn har statistisk vanskeligere tilgang på arbeidsmarkedet.

I forbindelse med steinkastingen opplevde vi blant annet at ungdommene i tråden til en kjent samfunnsdebattant ble omtalt som «drittunger», «pøbel», «berme», «søppel» og «avskum». Løser vi problemet med ungdom som faller utenfor best ved å slippe hån og forakt løs på dem, eller ved at vi innretter samfunnet for å gi ungdommene den beste oppfølgingen vi kan? De fleste ungdommene samfunnet trenger å følge opp, befinner seg i omlandene til de kriminelle miljøene. Det er snakk om et lite mindretall, men hvordan vi som samfunn klarer å være der for dem kan være helt avgjørende for framtida deres. Gjengene jobber aktivt for å rekruttere dem. Derfor må vi som storsamfunn jobbe for å rekruttere dem til oss i stedet.

Det som trengs, er å gi ungdom tilhørighet, muligheter og mening. Det handler om en politikk for utjevning av sosioøkonomiske ulikheter, framtidsmuligheter som gir reelle utsikter til et godt livsløp, individuell oppfølging av dem med en særlig krevende bakgrunn, et profesjonelt drevet fritidstilbud, og forebyggende arbeid både fra politiet og andre. Det viktige å forstå er at ungdommer ikke havner på utsiden uten at det finnes en årsaksrekke som har ført dem dit. Det kan handle om ungdommer som har dårlig tilgang på grunnleggende goder i samfunnet, ungdommer i en vanskelig familiesituasjon, med dårlige oppvekstvilkår, eller psykiske vansker. Det framgår av politiets rapport at mange av gjengangerne kommer fra fattige familier som bor i små leiligheter. Samtidig blir det problematisk hvis det skapes et stereotypt bilde av at ungdommer i Oslo øst og sør generelt skulle leve i miserabel fattigdom, med foreldre som ikke utøver god omsorg. Majoriteten kommer fra gode familier og gode kår.

Når 30 nye politibetjenter nå kommer inn i de aktuelle bydelene, er god kommunikasjon med ungdommene avgjørende for å bygge tillit. Mange i politiet opplever ungdom som viktige allierte for politiet. Dette krever politibetjenter som er i lokalmiljøet lenge nok til å bygge relasjoner. Samtidig trenger disse bydelene ikke bare mer politi, men også flere profesjonelle ungdomsarbeidere, særlig flere utekontakter, som kan bidra til å stanse konflikter før de utvikler seg. Flere bydeler har i dag ingen utekontakter, i andre er kapasiteten sprengt.

Det er også behov for å styrke skolenes kapasitet til å håndtere utfordringene mange elever opplever. Til dette trengs flere sosiallærere, psykologer og andre helsearbeidere. Flere fagarbeidere må også inn i fritidsklubbene. Per i dag er det ofte bare lederen for en fritidsklubb som har relevant utdanning. Frivillige kan gjøre mye, men i mange situasjoner trengs en faglig oppfølging av ungdommene.

Noe av den viktigste innsatsen må gjøres av samfunnet for øvrig. Den må gjøres av arbeidsgivere som trenger å gi ungdom en sjanse uten å stirre seg blind på hvor i byen man kommer fra, eller hva man heter. Den må gjøres av alle som har makt og myndighet til å møte unge mennesker med muligheter, med en framtid de kan tro på, og med opplevelsen av at landet de er født i, også er hjemlandet deres.

Den største feilen vi kan begå, er å anse disse ungdommene som tapt.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!