Debatt

Dette er toppidrettens pris

Erfarne jurister utenfor idretten reagerer sterkt på Johaug-dommen. Det er det gode grunner til.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Forseelse og straff henger ikke i hop, hevdes det. Og det gjør det jo ikke når man løfter dette ut i det sivile samfunn.

Men toppidrett er ikke noe vanlig liv. I toppidrett har kampen mot doping pågått med vekslende hell siden 60-tallet og regelverket har hanglet etter utøvernes kreativitet. Neste steg i denne kampen er å finne ut om rettssystemet har sporet av. Er det rimelig å miste to sesonger når alle rettsinstanser har fastslått at utøver ikke har jukset? Vi mener nei. Og 12 til 15 måneder hadde vært innenfor rettspraksis.

Therese Johaug er nå en dopingdømt utøver. Utestengt i to sesonger. I dopingens vokabular er hun på linje med dem som har jukset bevisst og svindlet sine motstandere. Det er problematisk at det ikke er større nyanser i straffeutmålingen.

Samtidig måtte det en norsk sak til for at norsk offentlighet skulle få øynene opp for dette. CAS (idrettens voldgiftsrett) beskrev tidlig i denne dommen at utøver måtte lese pakningsvedlegget før hun bruker en ny medisin. Enkelt og banalt. Hennes uaktsomhet krevde en strengere straff selv om hun ikke har jukset, mente dommerne.

Reaksjonene i går var ganske forutsigbare. Sjokk og vantro fra dem på innsiden, utenfor landegrensene var det overraskelse over at straffen ble så mye strengere, men ikke noe sjokk. Holder man seg til gjeldende idrettsjus, er dommen innenfor.

«Medaljenes pris» heter en ny bok som Mads Drange har skrevet. Han har jobbet i Antidoping Norge. Tittelen er ganske presis om Johaugs skjebne selv om den ikke handler om henne. Allerede i 1928 kom doping på dagsorden innen idretten, først fra OL i 1968 fikk man et regelverk. I 2017 steiler mange over dommen mot Therese Johaug.

Domsutvalget i Norges Idrettsforbund, WADA (verdens antidopingbyrå) og IOC (den internasjonale olympiske komite) konkluderte alle med at 13 måneder var rimelig straff. FIS (det internasjonale skiforbundet) var uenig og anket. De ville ha mellom 16 og 20 måneders utestengelse. Det fikk de. Helt presist. Var dette et lyskespark til det selvgode norske langrennsmiljøet? Vi tror ikke det. Men FIS har et frynsete rykte i dopingarbeidet og ønsker strengere straffer.

I går takket Therese Johaug det norske folk for støtten og ba om ro noen dager. 20. februar 2019 åpner ski-VM i Seefeld. Det er hennes første mulige mesterskap å stille opp i. Hun har mange VM-medaljer, men ingen individuelle OL-gull. Neste mulighet er i Beijing i 2022. Da er hun 34 år gammel.

Mer fra: Debatt