Debatt

Dette bruker vi bompengene dine på

Mange mener mye om Oslopakke 3. Da er det viktig å huske at pakken er en markant satsing på miljøvennlig transportsystem, og at endringene bidrar til et mer rettferdig betalingssystem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det pågår mange diskusjoner, debatter og aksjoner om revidert Oslopakke 3. Denne uken vil det holdes en ny demonstrasjon mot tiltakene foran Stortinget. En del av argumentasjonen tyder på at det er behov for bedre informasjon om fordelene med Oslopakke 3. Oppmerksomheten rettes i stor grad mot bompengeutgiftene for enkeltpersoner, og ikke alle prosjektene som kan gjennomføres for bompengeinntektene. Satsingen på kollektivtrafikk og miljø er noe vi alle tjener på.

Prioriterte prosjekter og et mer rettferdig betalingssystem

Oslopakke 3 ser hele transportsystemet i regionen under ett. Den gir oss et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig for alle. Bompenger skal brukes til utbygging av blant annet Fornebubanen, ny Sentrumstunnel, kollektivløsning på Nedre Romerike, gang- og sykkelveger, Riksvei 4 i Nittedal og til delfinansiering av E6 Manglerudprosjektet og E18 Vestkorridoren. I tillegg utløser bompengene bevilgninger til viktig infrastruktur fra lokale myndigheter og staten.

I dag er det kun ca. 50 prosent av bilturene i Oslo som betaler bompenger. Med nytt system økes andelen til ca. 75 prosent. Vi får dermed en mer rettferdig og jevnere fordeling av hvem som må betale for å bruke transportsystemet i byen. De som bor innenfor dagens bomring må også delta i dugnaden.

Slik blir det nye systemet

1. oktober 2017 ble det innført miljø- og tidsdifferensierte takster i Osloringen. Det er blitt dyrere å reise i rushtiden, og å kjøre diesel personbiler og tunge kjøretøy med gamle motorer.

Våren 2019 vil vi få flere bomstasjoner. Vi får en Indre ring og nye bomstasjoner på bygrensen inn mot Oslo fra sør og nord. Den eksisterende bomringen i Oslo og bomstasjonene på bygrensen mot Bærum videreføres.  Det innføres toveis innkreving i alle bomstasjonene i Oslo, både i Osloringen og Indre ring. Det innebærer at du betaler bompenger både når du kjører inn i en sone og når du kjører ut av sonen. Endringen gir halv 2017-takst i hver retning gjennom Osloringen og en litt lavere takst i den nye Indre ringen.

En timesregel gjør at du kun må betale for én bompassering hvis du passerer flere av bomstasjonene internt i Oslo i løpet av én time. Passering av bygrensen har en egen timesregel. Det er bred, tverrpolitisk enighet om det nye betalingssystemet.

Noen eksempler (uten brikkerabatt):

  • Kjører du med en bensinbil i morgenrushet fra Holmlia til Furuset vil du betale 27 kroner på vei til Furuset, og 27 kroner om du kjører hjem i ettermiddagsrushet, til sammen 54 kroner. I dag må du betale 108 kroner for denne reisen.
  • Kjører du med bensinbil fra Kolbotn til Furuset må du i tillegg til eksemplet over betale 27 kroner for å passere bygrensen i retning mot byen. En tur-retur reise mellom Kolbotn og Furuset i rushet vil koste 81 kroner. I dag koster denne reisen 108 kroner.
  • Kjører du med en bensinbil fra Kjelsås til Økern i morgenrushet vil du betale 21 kr på veg til Økern, og 17 kroner om du kjører hjem utenom rush, til sammen 38 kroner tur-retur. I dag betaler du ikke bompenger for denne reisen.
  • Kjører du bensinbil mellom Furuset og sentrum i morgenrushet vil du betale 27 kroner til sentrum, og 27 kroner om du kjører hjem i ettermiddagsrushet, til sammen 54 kroner. Det er det samme som du betaler i dag dersom du kjører til og fra sentrum i rushperiodene.

I 2019 vil også elbiler måtte betale i bomringen, mens hydrogenbiler fortsatt vil kjøre gratis.

I dag får lette biler med Autopass-brikke 10 prosent rabatt på bompasseringer. I 2019 økes denne rabatten til 20 prosent. En bensinbil som kjører gjennom Osloringen og Indre Ring i rushtiden vil betale kr 21,60 med 20 prosent rabatt. Før 1. oktober 2017 kostet tilsvarende reise kr 31,50 med 10 prosent rabatt. I dag har ca. 90 prosent av brukerne av vegsystemet i Oslo Autopass-brikke.

Store endringer i kjøretøyparken

Kjøretøyparken er i endring og det er vanskelig å forutse kjøretøysammensetningen i 2020. Det vil derfor være nødvendig med en kontinuerlig vurdering av alle takster for å sikre nødvendige inntekter til å gjennomføre prosjektene som er en del av Oslopakke 3.

Klimagassreduksjon og nullvekstmål

Det internasjonale samfunnet er enige om å begrense klimagassutslipp. Regjeringens bidrag til å nå dette målet omfatter blant annet nullvekstmålet – det vil si at persontransportveksten i byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg har Oslo kommune et mål om å redusere veitrafikken i Oslo med 20 prosent innen 2019. Mindre biltrafikk vil gi oss mindre klimagassutslipp og bedre luftkvalitet. Oslo har brutt lovpålagte grenseverdier for NO₂-konsentrasjoner, og ble høsten 2015 dømt for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv.

Oslopakke 3 er et av flere aktuelle tiltak for å redusere utslipp. Nesten alt som skal bygges av veier og baner i regionen vil finansieres gjennom Oslopakke 3. Derfor er Oslopakke 3 så viktig for oss som innbyggere.

I forbindelse med reforhandlingene av avtalen i fjor ble det presisert at lokale myndigheter kan bruke trafikantbetaling som grunnlag for trafikkregulering og for finansiering av nye transporttiltak. Det innebærer at bompengetakstene både skal benyttes til å premiere de som kjører mer miljøvennlige kjøretøy, og til å sikre finansiering av nye samferdselstiltak i regionen.

Innbyggere og besøkende i Osloregionen får en rekke konkrete resultater av Oslopakke 3

Ny infrastruktur, trafikkreduksjon og mindre kø i rushtiden, raskere utskiftning av kjøretøyparken, tolv prosent reduksjon av NO₂ -konsentrasjoner, ni prosent reduksjon av CO₂-utslipp, fire prosent mindre svevestøv og stor reduksjon i antall personer som er eksponert for luftforurensing. Det blir en endring for oss alle. Men endring må til hvis vi skal bli mer miljøvennlige, redusere klimagassene og nå nullutslippsmålet.

Mer fra: Debatt