Debatt

Det verste med Vy er ikke navnet

Å bruke nær 300 millioner kroner på å bytte ut et tradisjonsrikt og meningsfullt navn mot et intetsigende og meningsløst, er rett ut så sprøtt at det knaser av det. Men det verste med Vy er ikke navnet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det verste er at fellesskapets jernbane nå er under demontering, og at det folk i Norge forbinder med NSB slett ikke er det folk tror. For det er massive endringer som har skjedd «under radaren», og navneendringen til Vy er bare det siste synlige uttrykket for den pulveriseringen og klargjøringen for privatisering som Høyre, Frp, Venstre og Krf har drevet i flere år.

Visste du at det som nå er NSB/Vy ikke er noe annet enn et bemanningsselskap? Togene har forsvunnet fra NSB. De eies av et annet selskap, Norske tog AS. Vedlikeholdet av togene er det Mantena AS som driver med, men nå har også det utenlandske selskapet Stadler AG vunnet anbud på vedlikehold. Stasjonsbygningene har forsvunnet fra NSB, de ble for mange år siden lagt over i Rom Eiendom AS – som har skiftet navn etter det. Bane NOR eier selve skinnene. Mens vedlikeholdet av skinnene er det Baneservice AS som gjør, samme selskap som har overtatt signalanlegg, teleanlegg og deler av terminaltjenestene fra NSB. Billettautomatene og billettsystemene er det Entur AS som eier.

Og der NSB tidligere tok seg av all passasjertrafikk på norske jernbaneskinner, har regjeringen nå delt opp landet i mange mindre jernbanestrekninger – der ulike private aktører får monopol på deler av jernbanenettet. Engelske GoAhead er i gang på Sørlandsbanen (som de har omdøpt til Sørtoget). Kinesere ligger best an til å skulle overta trafikken på Bergensbanen. Og så står Dovrebanen, Rørosbanen og alle andre strekninger for tur. Vi vet ikke hvem som skal trafikkere dem. Men NSB/Vy blir det neppe.

For det som er igjen av NSB er et bemanningsselskap. De eier klærne de står og går i, men er ribbet for alt annet. Det vi alle kjente som Norges Statsbaner og som vi eide i fellesskap, er pulverisert og fragmentert til småbiter.

Og der NSB tidligere hadde én direktør og ett styre, er det nå en rekke aksjeselskap som har overtatt. Hvert av dem har sin egen direktør og sitt eget styre – med tilhørende direktørlønninger og styrehonorarer. Konsulentbransjen jubler over det som skjer – naturligvis. Alle vi andre har god grunn til å fortvile.

Oppstykkingen av NSB har til nå kostet rundt en milliard kroner. Og det uten at det har blitt hyppigere avganger, mer moderne materiell, bedre passasjerkomfort eller flere strekninger med krysningsspor. Nei, alle disse pengene har gått med til selskapsstruktur, og til å forberede en massiv privatisering av så mange deler av gamle NSB som overhodet mulig.

Regjeringen kaller dette «jernbanereformen». Det er i virkeligheten en blankofullmakt til å privatisere beredskap, drift og vedlikehold på jernbanen. Østfoldbanens reisende har blitt valgt ut som prøvekanin for dette markedsideologiske eksperimentet. Bane NOR jobber akkurat nå med ulike alternativer for hvordan jernbanen vår skal privatiseres

Kostnaden for dette veltes over på ansatte, reisende og på fellesskapet – gevinsten havner hos aksjonærene og investorene. Vi går fra at NSB har tjent samfunnet, til at de nye selskapene skal tjene penger for investorene og aksjonærene. I virkeligheten er det et moderne togrøveri som utspiller seg i norsk jernbane nå.

Dét er det verste med Vy.

Mer fra: Debatt