Debatt

Det verste er når de jævla ungene spiller fotball

Over hele landet har voksne folk fått nok. Også i Oslo.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det harde dunket fra en fotball som treffer tverrligger’n og slår ut igjen på kunstgresset. Gutten med skuddfoten som fortviler og roper «faen». Trener’n som skriker til midtstopper’n som henger igjen foran mål at han må løpe «hjem igjen». Pusting, hoiing, sparking. Time etter time.

Er det rart de voksne reagerer?

Mener kommentator tar feil: Les sameiets svar

En basketball som sprettes hardt og utaktfast mot asfalten i skolegården midt i fritiden. Det desperate ropet fra en medspiller om at han må sentre. Ballen som slår mot målplata og sirkler ned i kurven. Jubelen.

Er det rart de voksne får vondt i hodet?

Kampropet fra et amerikansk fotball-lag som endelig er ferdig etter en og en halv time med harde taklinger, spill og ståk. «En, to tre, TROLLS!»

Er det rart det renner over for de voksne!

Unger som driver med idrett, organisert og uorganisert, lager lyd. Masse lyd. Nabolag over hele landet er rammet.

Heldigvis finnes det hjelp.

Klagere vinner

I 2015 klagde fire naboer på støy fra kunstgressbanen i Sandnes. Resultatet: Banen ble stengt hele sommerferien.

I 2016 ble halve kunstgressbanen i Tistedal i Halden kommune stengt etter en åtte år lang nabokrangel. Kommunelegen mente støyen kunne være helseskadelig. Fotballbanen ble avsperret med gjerder.

Sommeren 2018 skrudde Oslo kommune ned basketkurvene ved Vålerenga skole, Jordal skole og Hersleb videregående skole. Undervisningsbygg kunne fortelle til Vårt Oslo at dette har vært praksis de tre-fire siste årene. I sommer var også kurvene ved Lakkegata og Kampen skole borte. «Undervisningsbygg tok dem ned for å skåne naboene for unødig støy», ble det forklart.

På Jordal er det i dag det en byggeplass, slik at amerikansk fotball-banen der ikke kan brukes. Det har den ikke kunnet på to år. Banen har også vært brukt til annen idrett. Løsning ble til slutt at det ble lagt kunstgress på den lille grusbanen ved Kampen skole, slik at Vålerenga Trolls kunne ha et sted å trene. Jeg har en sønn som spiller amerikansk fotball der. Den midlertidige ordningen er ikke ideell, men jeg er glad for at idrettslaget, skolen og kommunen fikk ordnet dette. Også fotballaget til Sportsklubben Forward trener på Kampen-banen, og det spilles løkkefotball. Forsinkelser i byggingen av et nytt Jordal Amfi gjør at banen på Jordal ikke vil være klar til bruk igjen før sommeren 2020.

Det er to år til.

Men allerede i fjor vår hadde de nærmeste naboene til banen ved Kampen skole fått nok.

Tål det!

26. mai 2017 skrev sameiet til kommunen og ba dem sette opp et skilt om at det ikke skulle være aktivitet på banen på kveldstid. «I Frogner bydel har naboer fått innvilget oppsetting av skilt for å begrense bruken av en ballbane på kveldstid etter kl 21. Vi vil be om en tilsvarende løsning for kunstgressbanen ved Kampen skole», skriver sameiet. De ønsket også at politiet skulle patruljere på kveldene og nettene, og ba om et møte med Bymiljøetaten.

12. juni fikk de svar fra kommunen at de får skiltet de ønsker seg. På skiltet står det at banen er stengt fra klokken 22 av hensyn til naboene. I sommer skrev Vårt Oslo at de organiserte treningene avsluttes klokken 21 fordi det har kommet klager på treningene fra naboene. Kommunen presiserer at bråk om natta er en politisak, men at de varsler Oslo Vakttjeneste.

Sameiet svarer samme dag som de mottar brevet fra kommunen at det er fint med skilt, men at situasjonen uansett er uholdbar. De krever på nytt et møte og vil ha kommunelegen med. Det er hundebjeffing og bråk til midnatt og utover. «Dette kommer i tillegg til et kontinuerlig bråk hver eneste ettermiddag og kveld», klager de. Støyen fra ungene som trener, altså.

Jeg skjønner at det er plagsomt med fest og bråk utenfor stuevinduet på natta, men ærlig talt, kjære hagebybeboere: At unger spiller fotball, det være seg amerikansk, løkke- eller organisert vanlig, om ettermiddagene. Det får dere nesten bare tåle!

Og skulle man ikke også kunne forvente at alle i lokalmiljøet ville gå sammen, ønske idretten velkommen og bidra til å sørge for at unger i nærområdet skal kunne få utfolde seg et sted, når banen deres er blitt brakketomt og parkeringsplass for anleggsmaskiner? Altså, vi har fått en utfordring. Og hvis ikke de voksne finner en løsning, blir det ungene det går utover. Det er ikke greit.

Prekær situasjon

Nå kommer ikke den midlertidige kunstgressbanen ved Kampen skole til å stenges for organisert barne- og ungdomsidrett. Det ligger i hvert fall ikke an til det. Trolls har selv tatt grep for å redusere støynivået og naboene gjør det klart at de ikke vil støtte at laget skal måtte flytte enda en gang. Det er bra.

Vi vet at unger sitter mer stille enn før. Vi vet at de blir tyngre. De trenger idretten. For helsa. For mestring. For det sosiale. For gøy. Det er mye viktigere at unger får spille ball enn at voksne skal slippe bråk. Jepp, det er det faktisk.

I forhold til resten av landet er Oslo i manko på idrettsanlegg. Verst er det, ifølge idrettsbyråden, i indre by. «Barn og unge i St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Frogner har mye færre fotballbaner og flerbrukshaller enn både østkanten og vestkanten», uttalte Rina Mariann Hansen til Dagsavisen i vår.

To års forsinkelse i byggingen av nye Jordal Amfi har gjort situasjonen ekstra prekær for ungene på Kampen og Vålerenga. Det er en rekke av politiske prioriteringer som har skapt situasjonen, men alle bør bidra for å gjøre det beste ut av den.

La unger være unger!

I forbindelse med stengingen av kunstgressbanen i Sandnes i 2015, snakket Stavanger Aftenblad med en tobarnsmor som bodde «noen få meter fra» Madlabanen.

«Vi får noen baller i veggen av og til, men det er ikke noe som er til bry i det hele tatt. Av og til havner baller i hagen og ungene kommer innom og ser litt flaue ut fordi de føler de trenger seg på. Da synes vi rett og slett synd på dem, det er jo ikke noe å lage et problem av», sa hun.

Den holdningen! Den hadde det vært så fint om alle andre idrettsbane-naboer – i Oslo og rundt i landet – også hadde inntatt.

I stedet for å være enda en hindring i veien for unger som bare trenger å få være unger.

Mer fra: Debatt