Dystopien om ett korporativt diktatur er ikke noe nytt. I film og bokverdenen har vi lest om, grøsset og kost oss med megaselskaper som vraker demokratiet, opphever seg til diktatoriske patriarker, og lager verden til ei mørk og trist affære for oss andre. I filmer er det dog alltid noen som knytter neven og kjemper frem noe godt.
Er det slik i den virkelige verden? For dystopien ligger rett foran oss, og det skal vi takke Wikileaks for. De lakk nylig teksten til TISA (Trade in Services Agreement), og du må være flaska opp på Ayn Rand og Milton Friedman for ikke å få mareritt av den. Her har NHO og regjeringen jevnlige hemmelige møter om frihandelsavtalen. Så hemmelig at det er kun tre setninger om TISA i St.prop. 1 om statsbudsjettet 2014. Dette er første gang det informeres offentlig, og spør du om mer info vil du ikke få det. Dette kom klart frem i utenriksminister Brendes skriftlige svar når representanten Bjørdal (Ap) spurte 4. juni 2014. Den internasjonale fagforeningen for offentlig ansatte, PSI, krevde i fjor at partene skulle la offentligheten vite hva som ligger i avtalen uten suksess.
TISA er kommersialisering av offentlige tjenester med innbakte reguleringer som hindrer politikere å ta de tilbake. Dermed åpnes altså livsnødvendigheter som vann, skole og søppel for profittmaksimering en gang for alle. Utsagnet fra Nestles styreformanns får være en god advarsel: «tilgang til vann burde ikke være en offentlig rettighet». Tariffavtaler, HMS-regler og miljøhensyn blir da fort en handelsbarriere som må bort, umiddelbart eller gradvis. Innretningen på den lekkede avtalen er også god. TISA låser tjenestene i all fremtid som privatisert, altså irreversible endringer. En gang privatisert, alltid privatisert. Og med mørkeblå privatiseringsiver så ser vi jo hvilken vei det vil gå.
Forhandlingene går heller ikke via WTO. Makteliten har parkert WTO fordi de mindre utviklede landene ikke lenger vil sitte stille og holde kjeft. TISAs forhandlere står for 70 prosent av verdens handel, og nå skal profitten være eneste gangbare rettesnor. Demokrati, velgere og samfunnshensyn er sammen med utviklingslandene satt på gangen. Brendes‘ svar til Bjørdal viser også i samme retning. «avtale om handel med tenester kom i stand etter at ministermøtet i WTO i 2011 slo fast at det ikkje var mogeleg å kome i mål ved å halde fram som før.» Eliten har til og med funnet et fancy og galgenhumoristisk navn for Gutteklubben Grei, nemlig «Really good friends of services». Og denne gjengen veit at folk verden over ikke vil akseptere planen deres, derfor hemmelighetskremmeriet.
Ifølge Brendes svar er det viktig at norske tjenesteleverandører «får tilgang på andre markeder på samme vilkår som konkurrenter fra andre land.» Hva dette betyr for norske arbeidsvilkår kan vi bare spekulere i. Men noen skal jo ha like vilkår i Norge i retur for norsk adgang i sine markeder. Jeg har ingen tro på at TISA sine like vilkår vil ligge på norsk nivå, og norsk fagbevegelse har dårlige nok erfaringer med EUs markedstilpasning. Det er et svik mot våre idealer når stortingspolitikere, som ikke turte nevne EU-medlemskap i valgkampen fordi de veit det er en tapt sak, setter i gang med noe enda verre bak vår rygg. Håndhevingdirektivet, jernbanepakker og andre EU/EØS-påfunn blir småtteri mot TISA. I EUs prosesser er det i alle fall en åpenhet om det som skjer.
Hva er det som er så til de grader graverende at forhandlerne nekter å fortelle oss om det før fem år etter at den er undertegnet? Svaret er dessverre enkelt: Profitt. Kapitalismens evige vekstbehov har stanget i taket. Finanskriser, bobler og kollapser har kommet tett, og nå er det bare en vei ut: Nye markeder og nye muligheter. Kapitalismens problem er at teknologisk utvikling i gamle markeder åpner ikke lenger nok nye muligheter, og det største markedet de finner har de så langt ikke fått røre, nemlig offentlige tjenester. Men nå har de bestemt seg. Vår offentlige velferd skal bli privat profitt. Det er og et klart bevis på at kapitalmakta ser seg som så sterk at den ikke lenger trenger befolkningens aksept gjennom demokratiske prosesser. Dette er ikke akseptabelt, og dere ble ikke valgt for dette. (Nå har dere en siste mulighet til å rette opp etter dere og komme over på rett side igjen.)
Rødt er totalt imot en slik udemokratisk prosess. For oss er fri tilgang på offentlige tjenester driftet av det offentlige en essensiell del av samfunnet, og ikke noe som skal overføres til privat profittmaksimering. Vi er glad Fagforbundet med Attac, Nei til EU og andre organisasjoner nå er i ferd med å samle seg til en felles front mot udemokratiske krefter. Vi er glad for å være med på det rette laget.
Og mens finans- og makteliten tar stormskritt mot det dystre korporative hegemoniet vi finner i Jack Londons’ Iron Heel, kan vi bare avslutte med Matrix: «Ta den blå pillen og våkner du i senga, og kan fortsette å tro hva du vil. Ta den rød pillen, og du forblir i Wonderland og du skal få se hvor dypt kaninhullet går.»