Debatt

Det Store Spillet & imperienes gravplass: Afghanistan

På denne dag er det 17 år siden USA angrep Afghanistan.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

DET STORE SPILLET OG IMPERIENES GRAVPLASS: AFGHANISTAN
På denne dag er det 17 år siden USA angrep Afghanistan.

"Britene invaderte Afghanistan" melder NRK statskanalen på skjermene sine i alle landets stuer før programstart denne søndagsmorran i tjue atten: 7. oktober 1879. Vi slutter aldri å forundre oss over hvem det mon er som sitter og knoter sammen disse "på denne dag"-meldingene. Det var USA som gikk inn i Afghanistan - 7. oktober 2001. "Operation Enduring Freedom" kalte de det. Norge sendte mineryddere, spesialsoldater, transportfly og F16-fly.

Britene angrep i 1839. Sovjet kom jula 1979. Og amerikanerne altså i 2001. Historikerne oppsummerer: "Den stormakt som går inn i Afghanistan, går under."

Ja, og da støvet etter WW2 vel hadde lagt seg, sto Great Britain igjen som bikkja til onkel Sam. De har vel hatt ett godt år siden: 1966. Da vant England VM i fotball, The Beatles var verdens beste band, turnerte USA og slapp albumet Revolver; og i kinosalene var 007 Sean Connery framdeles sjefen.

Sovjetsamveldet på sin side holdt ikke stort mer enn et tiår etter at de prøvde seg. Hvor lenge holder haukene i Det Hvite Hus?

Britenes erfaringer i tre anglo-afghanske kriger satte lenge en støkk i dem, ifølge historiker og forfatter William Dalrymple. Da den britiske statsministeren Harold Macmillan overlot statsministertøylene til Alec Douglas-Home i 1963, kom han med et velment råd: «Min kjære gutt», sa han, ifølge Dalrymple. «Så lenge du ikke invaderer Afghanistan, vil du klare deg helt fint».

55 år seinere er rådet tydeligvis glemt både av USA og NATO. Og av Norge.

*******

Anbefalt litteratur: Jan Myrdal: "Resa i Afghanistan"

"Men bortom den fysiska spänningen, naturupplevelsen, resandets romantik, växer ett annat och mycket större äventyr fram. Mötet med ett land som sedan århundraden tillbaka varit en världskulturernas mötesplats och korsväg och med ett stolt och obändigt folk som aldrig låtit sig ockuperats av främmande makter. Efter det mötet ser världskartan ut på ett annat sätt och historiens innebörd förändras och fördjupas.

I dag står Afghanistan i världshändelsernas centrum. Människor söker spontant efter kunskap om detta hemlighetsfulla och misstänkliggjorda land. Jan Myrdals Resa i Afghanistan är en av de riktigt stora svenska reseskildringarna och en oundgänglig nyckel för den som vill söka sig bakom mediernas dagsrapportering."

.

Mer fra: Debatt