Debatt

Det rakner rundt Trump

Republikanerne begynner for alvor å frykte konsekvensene for partiet ved å stille seg lojalt bak president Donald Trump.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

USA befinner seg i en alvorlig krise. Ingen må undervurdere alvoret i utbruddet av høyreekstreme bevegelser som nå går fra hat på nettet til hat i gatene.

I antall er de få i en befolkning på 325 millioner mennesker. Men sympatien med hele eller deler av deres tankegods finnes i et mange ganger større antall enn de som dukker opp i gatene med sine budskap om terror og vold. Hvordan er det ellers mulig at oppslutningen om president Donald Trump er praktisk talt den samme etter at han erklærte sin forståelse for nynazister, Ku Klux Klan tilhengere og talsmenn for hvitt overherredømme, som den var før uttalelsene falt om det som skjedde i Charlottesville?

Ved sine uttalelser, karakteristisk motstridende fra dag til dag, legitimerer USAs 45. president krefter som i fortida ikke bare har tviholdt på rasisme og undertrykkelse. Han oppmuntrer også til en konflikt som for 150 år siden nesten rev landet i stykker i en borgerkrig som kostet 600.000 innbyggere livet. Hvis noen er i tvil kan de enkelt se på flagg, bannere og plakater i gatene i Charlottesville, sørstatsflagg, hakekors, KKK-hetter, et assortert utvalg av ytre høyre symboler, jødehat og plakattekster som ikke etterlater tvil om at disse menneskene dyrker raseundertrykkelse med den hvite mann som «übermensch».

Selvfølgelig har en overveldende majoritet i Kongressen, også en del republikanere, reagert med avsky på presidentens flørt med ekstremismen. Politikere vet at det finnes noe som heter velgere. Og selv om Trump synes å beholde en tredjedel av elektoratet, uansett hvilke uttalelser han ytrer i all offentlighet, er en tredjedel ikke noe flertall ved kommende valg – i 2018 (kongressvalg) og i 2020 (president- og kongressvalg). Republikanerne begynner for alvor å frykte konsekvensene for partiet ved å stille seg lojalt bak Trump. At også to tidligere republikanske presidenter – begge med etternavn Bush – går ut med advarsler mot høyreekstremismen, understreker frykten for hva som kan skje.

I tillegg kommer dette: Fem medlemmer av Forsvarsstaben (Joint Chiefs of Staff) – fra alle våpengrener – har offentlig tatt utvetydig avstand fra ekstremismen i «alt-right», den nye høyreekstremismen. De nevner ikke presidentens navn, men her står grunnleggende prinsipper på spill for det amerikanske forsvaret, der særlig afroamerikanere utgjør en betydelig andel, både blant menige og offiserer. Forsvaret var den første føderale institusjon som programfestet begynte å integrere svarte og hvite, allerede i 1948 ved en prinsipperklæring fra president Harry Truman. Forsvarsmakten risikerer fundamentale konflikter dersom tanker om hvitt overherredømme skulle gjøre seg gjeldende fra toppen og ned i rekkene.

I tillegg har presidenten valgt å oppløse to rådgivende paneler med forretningsfolk etter at mange av dem nektet å sitte i en rådgiverfunksjon for Trump. Her dreier det seg om tungvektere innenfor industri, teknologi og handel som ikke vil ha noe mer med presidenten å gjøre. Blant dem er Brian Krzanich i Intel, en av verdens største produsenter av data chips. I vanlig stil har Trump gått ut mot enkelte av toppsjefene og anklaget dem for inkompetanse.

USAs president befinner seg i et terreng der han fortsatt kan bevege seg på sitt eget grunnfjell, men der han har havnet i konflikt med alle han trenger for å kunne utøve sin presidentgjerning på en noenlunde normal måte. For svært mange har Trumps uttalelser om Charlottesville, der han sidestilte demonstrantene mot nazisme og rasehat med nynazister og rasehatere, vært dråpen som flommet over begeret. Dette kan man undre seg over. Ingen som har fulgt Trump over tid, lenge før han ble valgt til president, kan være i tvil om hans hang til rasisme. År etter år anklaget han, sammen med enkelte andre republikanere, Barack Obama for å være ulovlig valgt til president. Påstand: Obama var ikke født i USA. Obama er den eneste amerikanske president som offentlig har måttet fremlegge en fødselsattest som beviser fødselen på Hawaii, USAs 50. delstat. Likevel fortsatte Trump og hans likesinnede å forkynne løgnen.

Med sin legitimering av noen av de mørkeste ideologiske tendenser i dagens USA, spiller presidenten selv opp til en konflikt som truer med å destabilisere USA – på presidentens oppfordring. Alliansen mellom Det hvite hus og det ekstreme høyre truer ikke bare minoritetene, men den sosiale strukturen i USA. Denne type konflikter kan lett ende i blodsutgytelser og terror, slik man opplevde under borgerrettsstriden for et halvt århundre siden. Ingen annen president i nyere tid har gått til det skritt å legitimere voldsfanatikere i det amerikanske samfunn. Nå har landet en president som gjør akkurat det. Han blir møtt med takksigelser fra den tidligere KKK-lederen David Duke.

Det rakner rundt Trump. Hans første og fremste utnevnelse, «alt-right» sympatisøren Stephen Bannon som mange har regnet som den mest innflytelsesrike i kretsen av nære medarbeidere, forlot Det hvite hus før helgen og nølte ikke et øyeblikk med å gjenoppta sin jobb som sjef for det høyreorienterte nettstedet Breitbart News. Den ene etter den andre har gått før ham: Sikkerhetsrådgiver Michael Flynn, kabinettsjef Reince Priebus, pressetalsmann Sean Spicer, kommunikasjonssjef Anthony Scaramucci og en rekke andre og mindre kjente navn. Samtidig har Trump sparket FBI-sjefen James Comey og drevet en hetskampanje mot justisminister Jeff Sessions fordi Sessions, i tråd med god forvaltningsskikk hadde erklært seg inhabil i Russlandsgranskningen der justisministeren var en av dem som skulle granskes.

Hele administrasjonen vitner om et endeløst kaos, der presidentens ord er det minst troverdige. Mens Trump truer med «ild og raseri», forsøker generalene i hans krets å tale til diplomatisk besinnelse. I stigende grad virker det som om presidenten selv er blitt irrelevant, at han i sin utøvelse av embetet faktisk har abdisert. Han får ikke gjennomført noe som helst, bortsett fra utnevnelsen av en høyesterettsdommer. Men ingen kan frata den uberegnelige presidenten hans ensidige fullmakt til å utløse en kjernefysisk konflikt.

Det har helt siden innsettelsen av Trump vært en gjennomgående kommentar at han valgte dårlige rådgivere. De politiske utrenskningene i Det hvite hus kan tyde på det. Men rådgiverne kan umulig være det største problemet. Problemet består av fem bokstaver: «T-r-u-m-p».

Mer fra: Debatt