I sin bok «Mitt liv som polarforsker» fra 1927, skriver Roald Amundsen: «Polene er de tempererte soners «klimafremstillere». Luftstrømningene rundt jordens poler, har mere innvirkning på temperaturen dag for dag i New York og Paris enn noget annet, solen undtatt».
Amundsen fikk mer rett enn han kunne ane.
Arktis smelter. Klimaendringene skjer dobbelt så raskt her som på resten av jorden. Dyrene og menneskene som lever lengst nord på kloden vår er i ferd med å miste verden slik de kjenner den. Vår alles polarhelt og hans ekspedisjonsteam – som snart er å se på kino – forstod hvor avgjørende det som skjer i polområdene er for utviklingen til resten av kloden.
Siden Amundsen skrev boken sin for snart 100 år siden, har vi fått bekreftet hvordan de arktiske forholdene påvirker resten av verden. I januar i år ble det målt minusgrader i alle USAs femti stater – og det er langt fra normalt. Det kalde været skyldes at den polare jetstrømmen har flyttet på seg, slik at kald luft blåser ned fra nord og treffer det nordamerikanske kontinentet. President Trump var raskt ute med å tvitre at han «gjerne skulle hatt litt av den derre globale oppvarmingen nå». Det får han, men ikke slik han håper. Forskerne mener at klimaendringene, og den raskt smeltende isen i Arktis, kommer til å gi USA langt flere av disse rundene med isende kulde fremover.
Ekstremt sårbare områder
På andre siden av jorden – i Kina – merker de også hvordan endringene i Arktis skaper trøbbel. I fjor kunne vi lese om hvordan smeltingen av is i Arktis, og økt snøfall i Sibir, kan føre til mer stillestående luftstrømmer. Det fører igjen til at en sky av forurensende smog senker seg over Beijing og deler av det østlige Kina. Roald Amundsen dro aldri til Kina, men på ekspedisjonene han gjorde til Nord- og Sydpolen, forstod han hvor avgjørende det som skjer i polområdene er for hva som skjer på resten av kloden.
Situasjonen for havisen og livet ved iskanten på den nordlige halvkule er svært alvorlig. Miljøet i den arktiske iskantsonen er et av de marine områdene i verden som er mest truet av klimaendringer. Iskantens funksjon i økosystemet er uerstattelig og ekstremt sårbar. Flere av plante- og dyreartene i Arktis finnes ingen andre steder på kloden, og et tap av dem vil ikke bare forandre Arktis – det vil være et tap for oss alle. Siden vi startet med satellittmålinger, har områdene i Arktis mistet ti tusen tonn med is – hvert sekund! Ville Amundsen kjent igjen stedet dersom han kunne besøkt det i dag?
Isen smelter – nye trusler oppstår
Et så stort tap av is er en endring som merkes, både for mennesker og dyr som har isen som en viktig del av sitt livsgrunnlag. En av de virkelig innovative tingene Amundsen gjorde, og som ga ham helt avgjørende kunnskap for å vinne Sydpolen-kappløpet, var å tilbringe tid sammen med inuittene i Canada. Han lærte om hvordan de bodde og overlevde under ekstreme forhold. Inuittene, og andre urfolk som bor i disse områdene i dag, har fortsatt mye å lære oss. Ikke minst om hvordan naturen må behandles med respekt og forvaltes på helhetlig vis, slik at vi mennesker skal kunne overleve.
I dag er livsbetingelsene til mange av urfolksgruppene i Arktis truet av klimaendringer. Når isen blir borte, forsvinner også muligheten til å jakte og fiske på den tradisjonelle måten. For mange er maten som fanges direkte i naturen selve grunnlaget for familiens overlevelse. I noen områder har små samfunn måttet be om nødhjelp de siste årene, fordi matgrunnlaget er borte.
En annen alvorlig konsekvens av at havisen forsvinner, er at Arktis blir mer tilgjengelig for storsamfunnet. Det drar med seg nye aktiviteter og risiko: Kommersiell aktivitet som shipping og uansvarlig turisme, og utvinning av naturressurser som olje og gass. Det kan igjen føre til økt forurensning, forstyrrelser og inntrengning i leveområdene til viktige og sårbare dyrearter.
Et farlig ressurskappløp
Man kan diskutere om Amundsen hovedsakelig drev forskning, men sikkert er det at mange av ekspedisjonene hans har gitt banebrytende bidrag til kunnskapen om havet, strømmene, værsystemene og klimaet. Amundsen og forskerne han hadde med seg startet forskningstradisjoner som Norge fortsatt kan være stolt over.
Vi som nasjon vil bli nødt til å velge om vi vil være en del av problemet eller en del av løsningen. Om vi vil utnytte ressursene og risikere ødeleggelse, eller å beskytte dem. Den viktigste arven fra de norske polarpionerene er kanskje nettopp vår unike og historiske polarkompetanse. Vi i Norge har en mulighet til å bidra, som få andre land har.
Når vi endrer Arktis, endrer vi alt. La oss bruke dagens kunnskap og teknologi til å verne om de polare områdene.